Christopher Jamison

Lykke

Klostervisdom for et godt liv

Kr 198,-   Antall:

Last ned omslag
Tips en venn!
Se forsiden | Baksiden | Innhold
Forlag: Efrem forlag
Utgivelsesdato: 12.11.2010
ISBN: 9788292922194
Språk/målform: Bokmål
Innbinding: Innbundet
Sidetall: 208
Originaltittel: Finding Happiness
Oversetter: Knut Grønvik
Beskrivelse

 


Abbed Christopher Jamisons «Lykke – Klostervisdom for et godt liv» er oppfølgeren til ”Ditt hellige rom”. Men boken kan godt leses først, eller helt uavhengig. «Lykke» ble i The Guardian omtalt som «En juvel av en bok!» 

Boken ser først på gamle og moderne forestillinger om lykke, og vender så oppmerksomheten mot de første kristne munker og nonner, uten at en må dele deres tro for å ha glede av deres innsikt. Det man trenger er et åpent hjerte.

Jamison summerer opp svarene fra klostervisdomen uten å utelate de mer ordnære veier via moderne psykologisk praksis. «De første psykologer» – ørkenfedrene (med økt utbredelse på 300-tallet) og som til slutt dannet klosterbeegelsene – har alltid befattet seg med menneskets lykke, glede og den indre fred, utover den dypeste grunn: Guds nåde. Krist etterfølgere har vært opptatt av hvordan den dype lykken kan finne varig god jord; hva forhindrer gleden hos mennesket? – troende eller ei.

Gjennom boken løper en enkel tanke: Lykken kommer til oss indirekte, som en frukt av at vi overvinner årsakene til at lykken uteblir.  Skritt i den retningen forutsetter besluttsomhet. Vi må være villige til å betrakte oss selv uten å la blikket vike.



Anmeldelser

"En juvél av en bok" The Guardian

"Jamison er en klok mann. Så klok at han ikke selger lykken billig (...) Jamison lover ikke gull og grønt, han lover glede. Og den vil han tilkjempe seg ved å kjempe mot likegyldigheten, den åndelige likegyldigheten (som tiden er drenert i)."
Olav Egil Aune, Vårt Land

Tekstutdrag

Forord

Dette er en bok for alle som leter etter lykke. Derfor håper jeg folk vil lese den uansett hvilken religion de tilhører, og enten de tror eller ei. Boken ser først på gamle og moderne forestillinger om lykke, og vender så oppmerksomheten mot det vi kan lære av de første kristne munkene og nonnene. Deres klostervisdom bygger på det kristne evangeliet, en tro jeg er glad jeg kan dele med dem. Du trenger likevel ikke dele deres tro for å ha glede av deres innsikt, slik den presenteres her. Alt du trenger, er et søkende sinn og et åpent hjerte.

Gjennom hele boken løper en enkel tanke: Lykken kommer til oss indirekte, som en frukt av at vi overvinner årsakene til at lykken uteblir. Skritt i den retningen forutsetter besluttsomhet. Vi må være villige til å betrakte oss selv uten å la blikket vike. Til alle tider har de beste munkene og nonnene i uvanlig høy grad vært i besittelse av en slik besluttsom ærlighet, noe som gjør dem til uvurderlige veiledere, også for oss. Jeg håper deres veiledning vil hjelpe deg slik den har hjulpet meg.

Abbed Christopher Jamison
Påsken 2008

Innledning

I begynnelsen av BBC-serien The Monastery nevnte jeg noe jeg hadde merket meg, og som siden ble gjentatt ved starten av hver episode: «I våre dager møter vi stadig oftere folk som forteller at livet er blitt for individualistisk, at livet deres er for materialistisk, at forbrukerholdningen brer seg alle steder, at gledene i livet blir mer og mer overflatiske mens de på et dypere plan opplever at lykken uteblir.» De som etter tv-programmene oppsøkte klosteret, viste gang på gang til denne ene setningen. «Du snakket om meg», sa de.

Folk søker lykke, men langt fra alle vet hvordan de kan finne den. De snakker om en smerte i hjertet og om sin skuffelse over et liv som på ett plan virker helt fint. Denne åndelige lengselen er i ferd med å bli en helt alminnelig side ved det moderne livet, men bare de færreste vet hvordan de kan ta tak i den i sitt daglige liv. I Storbritannia er vi i dag mer velstående enn noen gang, men like fullt ser det ut til å bre seg en generell følelse av utilfredshet. Samfunnet er besatt av å søke lykke gjennom forbruk og nytelser, noe som ofte fører til det stikk motsatte. Folk er omringet på alle kanter av den moderne livsformens opprørte vann, en strøm så sterk at det virker som om man bare må hoppe i vannet og la seg drive med. Denne strømmen lover lykke i overflod, men ofte overgår kraften i malstrømmen mange ganger styrken i lykken. All aktiviteten og alt man tilsynelatende tjener på den, gir så liten tilfredsstillelse.

Men man trenger ikke la seg drive med. Man kan også overleve det moderne livets strie strøm ved å gå klosterlivets vei. Den tilbyr ikke bare munker, men også folk flest, en rekke vadesteiner som gir oss fotfeste når strømmen blir sterk. Vadesteiner er ikke et mål i seg selv, og de er ikke en teknikk, men de kan støtte oss når det blir stritt og gi oss trygghet til å komme videre.

Vadesteinene i denne boken bygger på benediktinsk klosterliv, den eldste klostertradisjonen i den katolske kirke. En av grunnene til at denne tradisjonen har vist seg så holdbar, er at grunnleggeren, Sankt Benedikt, innså hvor vanskelig det er å holde seg på en åndelig vei. I prologen til Benedikts Regel (BR) heter det:

Bli ikke skremt, så du med en gang flykter fra frelsens vei, for den må være smal i begynnelsen. Men når vi i troen fortsetter på denne omvendelsens vei, vil hjertet utvide seg, og så løper vi fylt av den kjærlighetens sødme som ikke kan uttrykkes i ord, på Guds buds vei.
(BR, prologen, 46–47)

Sammenlign dette med lykkebøker i alternativhyllene hos en hvilken som helst større bokhandel. De går ut fra at lykke er et enkelt ord med enkel betydning, og at vi bare trenger noen gode råd for å oppnå et lykkelig liv. Mange av bøkene sier noe sånt som «les denne boken og lær et system som vil gjøre deg lykkelig». De gir inntrykk av at det å finne lykke er en systematisk prosess, og at det er relativt enkelt.

Den moderne «lykkevitenskapen» kommer med massevis av gode råd om hvordan man oppnår lykke, men er merkelig taus om hva lykken består i. Man legger tydeligvis til grunn at når folk bruker ordet «lykke», mener alle det samme, nemlig den nokså løse forestillingen om å «ha det bra». Videre tenker man visst at det som får hver enkelt av oss til å føle oss vel, er en subjektiv oppfatning det ikke kan stilles spørsmål ved, og at lykke følgelig er noe helt og holdent subjektivt. Den behagelige konsekvensen av disse underliggende forutsetningene er at selvhjelpsbøkene ikke trenger å gå inn på det vanskelige spørsmålet om hvorvidt det finnes en riktig og en gal definisjon av lykke.

Da jeg jobbet som rektor, møtte jeg ofte omsorgsfulle foreldre som sa at de mest av alt ønsket at barna skulle være lykkelige. Selv om dette er en svært så fornuftig foreldreambisjon, var det alltid noe i meg som ønsket å utfordre dem: Hva legger du i lykke? Ønsker dere virkelig at barna deres fremfor alt annet skal «ha det bra», selv om de må gå på kompromiss med sin egen integritet for å kunne fortsette den gode følelsen? Hvorfor ønsker dere ikke heller at barna deres fremfor alt skal være skikkelige, rettferdige og ærlige? Jeg tipper at for noen foreldre inkluderer «lykke» også dyd og moral, men atmosfæren rundt i verden tyder på at man ikke lenger kan dette for gitt. Det ser ut til at noen mennesker er beredt til å velge det dårlige fremfor det dydige, bare de kan oppnå det de kaller lykke.

Noen skoler har i det siste prøvd det de kaller «lykkeundervisning», men dette blir lett til en slags helseopplysning, der helse nå er utvidet til også å omfatte mental sunnhet. Tilbud om opplæring i mental helse er en velkommen utvikling i skolen. Men helse bør ikke forveksles med lykke. Å undervise i lykke betyr ikke bare å komme med råd om en sunn livsstil. Det betyr å undervise om at godhet, dyd og moral er integrerte sider ved lykken.

I likhet med alle klassiske religiøse tradisjoner ser også den kristne klostertradisjonen en dyp sammenheng mellom lykke og dyd. Det er ikke noe umoralsk ved å ha det bra, men denne gode følelsen gir ikke i seg selv noen veiledning om rett og galt. Skal vi finne slik veiledning, trenger vi et utvidet rammeverk. Det ser ut til at den veiledningen mange holder seg til, bare er det velkjente prinsippet om å «ikke skade andre». Men dette prinsippet fører til et uforutsett resultat: Det tillater folk å neglisjere den indre, åndelige verden som alle våre handlinger springer ut fra. Denne boken tilbyr et rammeverk som bygger på den åndeligheten, dyden og viljen til det gode som ligger i oss alle. Konsekvensene av våre handlinger er viktige. Men klosterlivets rammeverk ser også inn i hjerte og sjel hos personen bak handlingene. Skal vi finne lykke, er vi nødt til å gå lenger enn til en verden der det bare dreier seg om å ha det bra og ikke plage andre – og bevege oss inn i en verden der man vet hva som er godt, og gjør det.

Når vi søker lykke, er det viktig at vi husker hvilke farer som lurer når man graver etter gull. Det er ikke gull alt som glimrer. Vi må unngå de naturlige, men uekte mineralene som bare ser ut som gull. Jeg tror nemlig ikke det er «lykke alt som glimrer» heller. Noen hevder for eksempel at de blir lykkelige av å drikke seg fulle. Men hva slags lykke er det? Uekte eller ekte? Jeg tror lykken er som gull, og følgelig er det fare for forfalskninger.

Å identifisere lykke med lyst og nytelse er en stadig tilbakevendende menneskelig feil – som i våre dager fremmes vidt og bredt av forbrukerkulturen. Munker og nonner har sans for livets enkle gleder og nytelser. Vi bor ofte på svært naturskjønne steder og har en lang tradisjon for å produsere honning, vin og ost. Nytelse er en fullt moralsk og ønskelig side ved livet. Men slike nytelser gjør ikke i seg selv et menneske lykkelig. De kan i grunnen bare nytes fullt ut hvis man allerede er det.

Når det gjelder nytelser, er smaken forskjellig. Det én liker, misliker en annen. Hvis man forveksler nytelse og lykke, blir også lykken et spørsmål om smak og behag. Og motsatt: Hvis vi skjelner mellom lykke og nytelse, vil vi oppdage at nytelsen absolutt er en smakssak, og lykken ikke. Det er med lykke som med gull: Skal man finne ekte vare, må man gjøre grundig arbeid. Klostertradisjonen tilbyr hjelp til å skjelne, vadesteiner som kan støtte oss og hjelpe oss å holde motet oppe når vi velger neste skritt på vei mot lykken.

Forfattere / Bidragsytere:


Fader Christopher Jamison er abbed i Worth, et benediktinsk kloster i Sussex, litt sør for London. Etter BBC2s serie "The Monastery" ble Jamison oppfordret til å utgi en bok med veiledningen som hadde forbauset tre millioner seere i denne serien.
Les mer

Andre bøker av forfatteren:


Christopher Jamison

Ditt hellige rom

Kr ,-