Forsiden / Medietek / Spiritualitet / Benediktinsk spiritualitet

Benediktinsk spiritualitet

De 7 trinn    
I boken "Ditt hellige rom" formidler forfatter Christopher Jamison klosterarvens visdom til moderne mennesker. Benedikts Regel ble en avgjørende tekst for klostervesenet i Vest, og er i sum klassisk kristen tro med gyldighet utover sin egen tid. Ut fra den spiritualitet fr. Jamison som abbed i klosteret Worth i England lever i, har han utkrystalisert syv trinn for den som vil gå klostervisdommens vei. Og hvorfor gå denne veien? Vi lar Augustin svare: "Hjertet er urolig inntil det finner hvile hos Gud."

Trinn I: Stillhet • Trinn II: Kontemplasjon • Trinn III: Lydighet • Trinn IV: Ydmykhet • Trinn V: Fellesskap • Trinn VI: Spiritualitet • Trinn VII: Håp

Vi presenterer her noen korte sitat fra boken for å belyse dette:

Stillhet
Til tider må selv gode ord forbli usagt – av respekt for stillheten. 
Benedikts regel 6: «Om taushet»

Støyen inni hodet mitt.
Det første vi er nødt til å få lagt når vi tar skrittet inn i det hellige rommet, er et teppe av stillhet – temmelig mye forlangt for de fleste mennesker i dag. 


På Worth kommer det mange som er på retreat for første gang, og vi innbyr dem til å tilbringe litt tid i taushet. På ett plan er det jo dette de lengter etter, det er derfor de er kommet. Følgelig blir de ofte sjokkert når de oppdager at så snart de har fjernet den daglige rutinen, skudd av fjernsynet og funnet et stille sted, fylles hodet med trivielle tanker: «Jeg lurer på hva vi får til kvelds?» 

Stillhet, nødvendig eller nytelsesykt?
Du begynner kanskje nå å føle at dette er et temmelig selvopptatt kapittel. All denne tiden alene og i stillhet er jo ikke til hjelp for noen andre; når det kommer til stykket, er det ren og skjær egoisme. Tanken er forståelig, og krever et svar. ...

Hvor lenge?
... I mange religiøse grupper er det vanlig å anbefale en halv time til meditasjon om morgenen, og gjerne også om kvelden, hvis det er mulig. Dette er, slik jeg ser det, et godt sted å nå fram til, men for de fleste er det ikke noe godt sted å begynne. Jeg foreslår at man begynner med fem minutter om morgenen og fem minutter om kvelden. Tiden om kvelden er viktig, samme hvor kort den blir. Da skaper man en rytme tvers gjennom dagen, og rammer dagen inn med stillhet. Kanskje synes du ikke fem minutter er spesielt lenge. Men hvis du vil tilbringe fem minutter i virkelig indre stillhet, kan det godt hende du trenger fem minutter ekstra til å nå fram til stillheten, finne deg til rette og rydde tankene. Fem minutter dyp stillhet krever altså ti minutter alt i alt. Og når fem minutter i stillhet ikke er vanskelig lenger, kan du utvide tiden.
I de fem minuttene med stillhet trenger du en måte å bevare din indre samling på. Det siste spørsmålet er derfor: Hva gjør jeg i stillheten?  

Tilbake
    
Kontemplasjon
Vi skal vite at Gud bryr seg om hjertets renhet og angerens tårer, ikke våre mange ord. Derfor bør bønnen være kort og ren.Benedikts regel 20: «Om ærbødighet i bønn»

Bønn
Jeg har aldri opplevd det lett å be, men det blir stadig lettere å akseptere at det ikke er lett. Når jeg ber er jeg derfor mindre opptatt av teknikk, men desto mer av hjertets grunnleggende holdning til Gud. (Forfatter om seg selv. Red anm)

Kristen bønn er ganske enkelt å henvende seg til Gud som «du».

Også når man ganske enkelt sitter stille og lytter, ligger det i selve handlingen en invitasjon til det guddommelige «du» om å tale.

... «en» – foran ordet. Vi snakker da om «en bønn». I denne betydningen er bønn en bestemt form for ord rettet mot Gud. 

Benedikts store mål med klosterlivet var like enkelt som det var krevende. Målet var å be uavbrutt, i den generelle betydningen: holde minnet om Gud levende i hjertet hvert eneste øyeblikk, dag og natt. 

Hvis du er i stand til dette, har du funnet ditt hellige rom, uansett hvor du måtte befinne deg fysisk eller psykisk. Slik den vi elsker alltid er nærværende i oss, kan man da midt i støyen vende sitt sinn mot Gud og midt i kompleks tankeaktivitet vende sitt hjerte mot Gud.

Meditasjon
Vi finner ingen meditasjonsteknikk i Benedikts regel. Eller rettere sagt: Vi finner ikke noe som folk i dag ville oppfatte som en meditasjonsteknikk. Kan hende kommer dette som en overraskelse, men jeg håper det snarere er en lettelse enn en skuffelse. Å basere spiritualitet på en meditasjonsteknikk, eller på en teknikk for noe som helst, er å redusere det som skulle være en måte å leve på – et åndelig liv – til et system. 

Til de stille tidene gir klostertradisjonen hjelp på to måter: stadig gjentakelse av en setning, eller langsom lesning av hellige tekster.

Lesning
Meditasjonen er hele tiden rotfestet i Bibelen.

Den australske munken Michael Casey oppsummerer dette svært godt: «Lectio divina er ikke bare et middel til å oppdage sider ved Gud, men også en hjelp til å forstå vårt skjulte jeg.

Tilbake

Lydighet
De skal med iver kappes om å være lydige mot hverandre. Ingen skal søke det han anser som best for seg selv, men heller det som er best for andre.
Benedikts regel 72: «Om munkers gode iver»

Det er mitt eget liv, ikke sant?
 
Ikke desto mindre styres ofte folks såkalt frie valg av lydighet mot en skjult agenda.

Å lytte
La oss derfor se litt nærmere på forholdet mellom frihet og lydighet. Innen klostertradisjonen mener vi at lydighet potensielt er det sterkeste uttrykk for menneskelig frihet. 

Lydig frihet
Det klostertradisjonen inviterer deg til å bli kjent med, er en lydig frihet. Benedikt taler klart om at lydighet ikke bare dreier seg om å gjøre det sjefen forlanger; det dreier seg snarer om gjensidig kjærlighet. «Lydighet er en velsignelse som alle skal vise, ikke bare overfor abbeden, men også overfor hverandre som brødre, for vi vet at lydighet er veien som fører til Gud» (BR 71,1). Dette betyr at du må lytte til andre mennesker, ikke bare til deg selv. 

Troen på at man er fri og har kontroll når man følger sine følelser, er temmelig utbredt.

Det indre, hellige rommet 
Følgelig må du lære hvordan du kan kombinere kjærlighet med troskap mot deg selv.
 
Be om å få oppdage deg selv
I moderne psykospirituell litteratur har det vært en tendens til å likestille indre lengsler med Guds stemme. I ekstreme tilfeller blir Gud bare et ord som beskriver menneskehetens kollektive indre verden. Men du kan ikke erklære at den indre verden er det samme som Gud, uten å tømme ordet «Gud» for den klassiske betydningen. 

Tilbake

Ydmykhet
Man stiger ned ved å opphøye seg selv, og stiger opp ved å ydmyke seg.
Benedikts regel 7: «Om ydmykhet»
 
Antakelig er det lettest å begynne med hva ydmykhet ikke betyr, og da kan vi jo aller først ta for oss en person som var beryktet for sin ydmykhet, nemlig Uriah Heep. Vi møter denne berømte Dickens-skikkelsen i boken om David Copperfield – stadig med ordene «jeg er et meget ydmykt menneske» (I’m ever so ’umble) på leppene.

For det første blir ydmykhet ofte forstått som passivitet – å akseptere det vonde som skjer, uten å klage. Men dette er snarere apati og manglende handlekraft. For det andre kan ydmykhet oppfattes som et karaktertrekk bare noen er i besittelse av, og som er unaturlig for andre.

Det engelske ordet for ydmyk, «humble», kommer av det latinske humilitas, og roten til dette igjen er humus, som betyr «jord». Dette fører til en svært så praktisk definisjon: å være ydmyk er å ha beina på jorda, være realistisk, ærlig og sannferdig.

Ydmykhet og viljen til å lykkes
Det forskerne kom fram til, var at vendepunktet i en bedrift som gikk fra bra til fremragende, falt sammen med at det kom en ny administrerende direktør som kombinerte «ekstrem personlig ydmykhet med intens yrkesmessig vilje».

Ydmykhetsstigen
Det første skrittet mot ydmykhet er «gudsfrykt» – ikke forstått som redsel, men som ærefrykt og dyp ærbødighet.

Niende, tiende og ellevte trinn handler alle om å temme sin tunge.

Tilbake

Fellesskap
De skal kappes om å vise hverandre respekt, og med største tålmodighet bære hverandres kroppslige og moralske svakheter.
Benedikts regel 72: «Om den gode iver munkene bør vise»

Når et begrep brukes fritt av politikere, står det i fare for å bli utvannet. Fellesskap, på engelsk community, er et slikt begrep. ... For meg ble lavmålet for denne stadig mer utbredte forståelsen av fellesskap nådd da en it-konsulent ba meg forklare hvordan vi holdt styr på vårt «database community». Da jeg spurte ham hva dette var for noe, svarte han at det var alle dem vi hadde opplysninger om i databasen vår. Det å ha folks navn og adresse på samme computer skulle altså liksom gjøre dem til et fellesskap.

Benediktinsk fellesskap
For Benedikt er altså det å stå løpet ut sammen med andre mennesker et avgjørende skritt i det åndelige liv. Det er derfor de avlegger løfte om bofasthet (stabilitas), løftet om å gå inn i et bestemt fellesskap for livet.

Å snakke godt sammen – i praksis
I dagens samfunn ser vi oppmuntrende tegn på at noen mennesker gjør en bevisst innsats for å skape denne typen fellesskapsliv på nye måter. Lesegrupper er i det siste blitt svært populært igjen. Dette er små fellesskap der folk kan ta del i en god samtale.

En livsregel
For å forstå hvilken rolle en regel spiller i et fellesskapsliv, må vi tilbake til Pachomius, den første ørkenfaderen som skapte et klostersamfunn. ... Han kalte fellesskapet koinonia, et gresk ord som i Bibelen brukes for å beskrive de første kristnes fellesskap. Det er ikke så lett å oversette dette ordet, men det har overtoner av varmt fellesskap mellom mennesker som tilhører en stor gruppe. Det står for god samtale i stor målestokk, og oversettes noen ganger med «samhørighet», som for eksempel i «samhørighet med andre mennesker» eller «samhørighet med naturen».

Ritualer
Et av midlene Benedikt bruker for å få fellesskapsstrukturene på plass, er ritualer. Ritualer og symboler står ikke så høyt i kurs om dagen, og blir ofte supplert med ordet «bare»: Det er «bare et symbol» eller «bare ritualer».  

Tilbake

Spiritualitet
Prøv åndene om de er av Gud!
Johannes' første brev, sitert i Benedikts regel 58.

Når folk bruker ordene «spiritualitet» eller «åndelighet», varierer det veldig hva de legger i dem. Når noen sier de er åndelige, kan det både bety at de liker å meditere eller at de gjerne går på tur alene. Eller det kan bety at de setter pris på stor kunst eller elsker musikk. Og fremfor alt betyr det som regel at de tror på den menneskelige kjærlighetens uendelige verdi. Det gjør inntrykk når så mange mennesker slutter seg til en slik erklæring. De vil gjerne gi uttrykk for de usynlige sidene ved livet, det som ligger utenfor vitenskapens målbare verden, og tror at de dermed vil oppleve en sterkere følelse av velvære.
 
Spiritualitetens historie
Fra og med det tredje århundre tok forståelsen av spiritualitet en ny retning. I stedet for å se på det åndelige som noe som angår hele livet, la de kristne nå vekt på forskjellen mellom kropp og sjel. Denne tenkningen, som man vanligvis sporer tilbake til Platons filosofi, ser på sjelen som representant for et høyere eksistensnivå enn kroppen.

Ved slutten av århundret (det 19. århundre, red. anm.) skilte man fullstendig mellom åndelige erfaringer og organisert religion.

Åndelig, men ikke religiøs
Bevegelsen som førte til skillet mellom spiritualitet og religion har hatt en rekke virkninger – ut over det å skape selve skillet. En av de viktigste er at det i vår vestlige verden har vokst fram en forestilling om at den institusjonelle siden ved religion er valgfri; at ekte spiritualitet er et fullstendig privat fenomen, og at denne indre siden av saken er mer eller mindre den samme i alle religioner og for alle mennesker.

Hva er så religion?
Klassisk religion er kort og godt en bredere og rikere virkelighet en den som tilbys av mange moderne åndelige bevegelser, ...

Det beste ved moderne spiritualitet
Det er mye å lære av impulsene fra vår tids spiritualitet. Selv om moderne synspunkter ofte motarbeides til å begynne med, er mange av dem etter hvert blitt tatt opp i kirken. Spørsmålene som gjennom hele vår moderne tid er blitt stilt ved den klassiske religionen, har fått den religiøse praksis å utvikle nye måter å hjelpe mennesker til å være religiøse på. På sitt beste er klassisk religion i dag mer ydmyk, og åpen for dialog og utvikling.

Evangeliet er og blir det samme, men man har nå lært å sette pris på de ulike veiene til Gud som strømmer ut fra det. Barn, urfolk, mennesker som lever i fattigdom – alle har nå mulighet til å uttrykke sin kristne tro på ulike måter. Det har vært mitt privilegium å få feire messe sammen med barn her i England og med fattige fra slummen i Lima. Innen messens fastlagte rammer kan alle gi uttrykk for sine personlige erfaringer: Et barns enkle forbønn finner sitt uttrykk, det samme gjør det forpinte ropet fra en fattig mann som drysset jord foran alteret og sa at det inneholdt hans folks blod, svette og tårer. Når deltakernes individuelle stemmer får komme fram på denne måten, skapes det ekte tilbedelse.

Tilbake

Håp
Når vi i troen fortsetter å leve på denne måten, løper vi på Guds buds vei, og hjertet strømmer over av kjærlighetens usigelige glede.
Benedikts regel, prologen

Om en god død
Hva har så denne historien å bidra med når vi skal skape et hellig rom? Jeg tror det Atlas-martyrene tilfører det hellige rommet, er behovet for å bygge et alter der. Et alter er et sted der man ofrer til Gud – ja, også ofrer selve livet til Gud.

I en mindre dramatisk målestokk: Når noen finner et hellig rom, vil de også finne et offeralter. Ingen av oss lever eller dør for oss selv. Å finne et hellig rom er derfor også å finne ut hva Gud ber oss gjøre. Det dreier seg om å be om Guds velsignelse, og leve ut det kallet han da gir oss, et kall til å elske andre på hver vår unike måte. Derfor bygger vi, midt i vårt hellige rom, et alter der vi kan gi og ta imot kjærlighetens offer – som er kjernen i all sann religion.

Religion skaper fred
Den viktigste åndelige ressursen religion kan tilby, er håp. «Menneskehetens fremtid,» fastslo kirken ved Andre Vatikankonsil, «ligger i hendene på dem som er i stand til å gi grunner til å leve og håpe videre til nye generasjoner.» Grunner til å leve og håpe er hjertet i all sann religion, og religionens største gave til menneskeheten. Terrorismen lever av desperasjon og krig holdes gående av frykt. Religion gir håp i håpløsheten og en kjærlighet som driver frykten ut.

Et religiøst, hellig rom
Intens, ydmyk og tillitsfull bønn i den sanne og varige fredens tjeneste – dette er en god beskrivelse av det stedet vår leting etter et hellig rom har ført oss til. Mange mennesker sier at de ønsker sann og varig fred i sine egne liv og i hele verden. Men det er ikke nok å si det. Lengselen etter fred må bli vår brennende ambisjon, vår første prioritet og ikke bare noe du sier når det er jul. Denne boken har forsøkt å vise hvordan fredslengselen kan omsettes i handling – gjennom det krevende arbeidet med å bygge et hellig rom.

Om å finne ditt hellige rom i Gud
Dypest sett er det i Gud vi finner vårt hellige rom.

Og til slutt, som oppmuntring på veien, enda en historie fra ørkenens fedre og mødre:
En gang gikk en ung munk for å snakke med sin eldre veileder. «Far,» sa han, «jeg må forlate klosteret. Det er tydelig at jeg ikke har kall til å leve som munk.» Da den eldre munken spurte hvorfor, svarte den unge: «Hver eneste dag bestemmer jeg meg for å være vennlig, kysk og sindig. Likevel fortsetter jeg å synde. Jeg føler meg ikke skikket til klosterliv!» Den gamle munken så på ham med kjærlighet i blikket og sa: «Bror, jeg skal si deg hva klosterlivet går ut på: Jeg reiser meg og faller, jeg reiser meg og faller, jeg reiser meg og faller.» Den unge munken ble værende og holdt ut.

Om forlagene

Handleguide

Lenker

Nyheter |

Arkiv

Yes! Efrem forlags første roman for voksne – første anmeldelse: «Solid»

Les mer...

Endelig! Romanen «Lutheri!» er ført i pennen av Ola I. Breivega, filolog og tidligere leder av Noregs Mållag. Han har før gitt ut fagbøker om nynorsk og klarspråk, men dette er hans første roman. Med sine 77 år vil han trolig være årets eldste debutant i Norge. Det er feiende flott! Gratulerer!

Les mer...


Motta vårt nyhetsbrev


Kunder
Registrerte MailMojo
Test Efrem


Nå: Portofri A-post!

Bøker til ordinær pris sendes alltid portofritt.

Les mer...

Følg Efrem på Facebook



Les mer...