Forsiden / Nyheter / God anmeldelse av Efrems bok om ignatiansk veiledning


God anmeldelse av Efrems bok om ignatiansk veiledning

"Åndelig veieldning er både dypt grunnfestet i kirkens tradisjon og et motefenomen. Men hva rommer egentlig begrepet?" spør Per Eriksen i sin bokanmeldelse av Å gi åndelig veiledning i Vårt Land (20.04.09).

Historisk sett har åndelig veiledning røtter i oldkirken, men knyttes gjerne til tradisjonen fra Ignatius av Loyola, forsetter han. Jesuittene, som hadde forbud mot å trå på norsk jord selv etter at den katolske kirke igjen ble tillatt i Norge i 1843, kan fortsatt for mange være en spire til uro. Som Eriksen sier det: "Derfor kan det sitte en dyp skepsis mot det som kommer fra denne kilden i enkelte kristne miljøer ennå i dag". Eriksen har så rett.

Kanskje kan vi se dette i DagenMagazinets anmeldelse av boken (23.02.2009), der anmelder Bård Hauge skriver etter å ha berømmet flere aspekter ved boken og enda til blitt fascinert som han sier: "Slik jeg ser det, er det en stor styrke ved denne formen for åndelig veiledning at den tar Gud på alvor som en levende Gud og Herre, som det går an å ha et personlig forhold til, og at det går an å erfare dette forholdet og bearbeide denne erfaringen. Svakheten, i alle fall slik det legges til rette i denne boka, må være at det hele blir konsentrert om gudsåpenbaringen i erfaringen mer enn om Skriftens åpenbaring av Gud."

Anmelder forstår tydeligvis ikke at om Gud åpenbarer seg i erfaringen er alltid lakmustesten etter ignatinsk veiledning om det er forenelig med Guds vilje og derfor Skriftens innhold, om enn ikke i ordlyd. (bokens kap 7) Med anmelderens begrensning av Guds frihet til at han alltid må gjenta seg selv bokstavelig, ville aldri Peter kunne ha tillit til at han skulle la de første hedninger døpe, da engelens budskap til Kornelius ikke kunne finnes (etter DagenMagazinets anmelder) i Skriften (eller etter hva Peter kunne minnes av Jesu utsagn). Da hadde heller aldri DagenMagazinets anmelder fått høre evangeliet.  
Ap. gj 10.1:
En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4 Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5 Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6 Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 
Peter kunne t.o.m., om vi legger en ensidig reformatorisk lære til grunn, si at denne engelen belønnet gjerningsbasert religionsutøvelse og kunne ikke være budbærer fra den Gud som "retteferdiggjør av tro alene". Om så Herrens bror Jakob kom til for å belyse engelens budskap om at gjerningene var et uttrykk for Korrnelius tro, ville det nok i alle fall bli for suspekt for DagenMagazinets anmelder. 

Så tilbake hans anmeldelse:
Hauge arresterer bokens forfattere med at "erfaringen ... ikke kan gi fullgod gudskunnskap uten åbli tolket av bibelordet." Da bør anmelder lese kapittel 7 på nytt "Kriterier for å bedømme religiøse erfaringer". Ikke bare er Ignatiansk veiledning tuftet på meditasjon over evangelietekster, i tro på at Den treenige Gud møter oss i bibelteksten, men også ved at andre erfaringer (som Kornelius ovenfor) prøves på bibelordets iboende mening – er dette i tråd med Herrens vilje og slik vi kjenner ham fra evangeliene og gjennom den apostoliiske overlevering? spør en ignatiansk veileder i følge boken. 
Når så Bård Hauge mot sutten av sin anmeldelse kommer med enda et innsnevret perspektiv (og mer forfekter en del fordommer mer enn sakssvarende kommentarer til boken) merker vi at overbærenheten blir satt på prøve: "Boka opererer også med et et bilde av åndelig vokster som veldig lett ender opp med å dele kristne inn i ulike stadier av modenhet etter hvor langt de er kommet i den åndelig øvelsen som kalles 'kontemplativ bønn'. Dette er en tankegang som finnes i ulike varianter innen kristen mystikk, men den er ikke særlig bibelsk."

Vi lar forfatterene svare og lesere selv avgjøre hva som er bibelsk, eller i tråd med Jesus og hans mange etterfølgende disipler:

"Med kontemplativ bønn mener vi derfor en bevisst vilje og et ønske om å se på og lytte til Gud slik han ønsker å være for meg, og å svare ham. Jeg kan godta eller forkaste ham slik han ønsker å være. I begge tilfeller har jeg svart. Når denne prosessen oppstår, har vedkommende nok «stoff» til å begynne i åndelig veiledning (s 48).
"Hva er kontemplasjon? Her bruker vi ikke ordet i dets mystiske betydning. Vi bruker det i en betydning som er nærmere den meningen Ignatius av Loyola brukte da han (i Åndelige Øvelser) foreslo at en person bør betrakte Jesus slik han viser seg i evangeliets beretninger, og lar seg selv bli oppslukt av hvordan han er, hva han bryr seg om, og hva han gjør. Kontemplasjon i denne betydningen begynner når en person slutter å være bare opptatt av sine egne ting og lar et annet menneske, en begivenhet eller en gjenstand fange hans oppmerksomhet". (s 61).

Å kalle noe "ikke særlig bibelsk" (som også er DagenMagazinets billedtekst under et forbløffende stort bilde til den heller kjølige anmeldelsen!) er et slags billig maktspråk for å kunne med guden på sin side avvise det foreliggende. 

Tilbake til frikirkemannen Per Eriksen, som nok berører et riktig punkt i sin VL-anmeldelse når han antyder manges uro i møte med katolsk arv. Men DagenMagazinets anmelder avlsutter ikke udelt negatvit – heller positivt – iblandet en mulig rest av åndsbåret frykt for å vise at han befatter seg med Skjøgen: "Boka bør derfor leses med en viss kritisk holdning. Da kan den være både givende og interessant".

Men la oss slutte slik vi begynte, med dagens Vårt Land anmeldelse der Per Eriksen blant mange gode poeng har fanget opp bokens hoved anliggende: 
"Den åndelige veiledningen, slik den beskrives av Barry og Connolly, stiller seg på ingen måte avvisende til innsikter innen psykologi og  moderne teologi. Tvert imot. Mem samtidig blir den åndelige veiledningen en motvekt mot en kirkelig sjelesorgpraksis som noen ganger kan ligne svært på sekulær terapi. Åndelig veieldning er først og fremst rettet inn mot å hjelpe mennesker til å modnes i sitt gudsforhold. Nå vil dette kunne får konsekvenser på mange områder i livet, men dette blir i så fall sekundærvirkninger av den egentlige veiledningen."

Dette er svært så bibelsk!  
Her er boka   

Om forlagene

Handleguide

Lenker

Nyheter |

Arkiv

Sara Løkvik Husby er romandebutant, 32 år og bosatt i Trondheim. Hun har lagt handlingen i sin debutroman til hjembyen. Men dens tema er blitt utspilt til alle tider og overalt; forelskelsens bitre bakside. Men også den kan gi ny retning.

Les mer...

Yes! Efrem forlags første roman for voksne – første anmeldelse: «Solid»

Les mer...


Motta vårt nyhetsbrev


Kunder
Registrerte MailMojo
Test Efrem


Nå: Portofri A-post!

Bøker til ordinær pris sendes alltid portofritt.

Les mer...

Følg Efrem på Facebook



Les mer...