Jon Fosse og mystikken – og hans nye romanverk Septologien

Jon Fosse og mystikken – og hans nye romanverk Septologien

04. November., 2019

Nå om dagen leser jeg Fosses Septologien og får bekreftet alt jeg tidligere har sagt og skrevet om Fosses litteratur, skriver Kjell A. Nyhus i denne bloggposten, forfatteren bak U Alminnelig – Jon Fosse og mystikken på Efrem forlag. 

Jon Fosse og mystikken

Jon Fosse er en religiøs mystiker. Mystikk er et vanskelig ord da det ikke har noen konsistent betydning i litteraturen. Den mystikken Fosse skriver fram har ingenting med magi, okkultisme, ekstase, eller rariteter å gjøre. Det er ikke mystisisme.Den har heller ingenting med nyreligiøsitet å gjøre. Her er verken energier eller bevissthetsnivåer, auraer eller healing-oppskrifter. Enhetsmystikk og universalisme er det første og kanskje mest grunnleggende kjennetegn ved den mystikk Fosse representerer og den tradisjonen han står i. Disse mystikerne er universalister, de forsøker å holde sammen viten og følelse, erfaring og innsikt som en helhet. Denne helheten eller «heilskapen» som Fosse skriver, viser mot Gud.
·
I essaysamlingen Gnostiske essay, henviser Fosse selv til mystikken, særlig slik den er å finne hos den tyske dominikaneren Mester Eckhart (d. i 1328). Denne mystikken går gjerne under navnet negativ eller apofatisk mystikk. Eckhart er den fremste representanten for denne mystikken i Vest-Europa. Men røttene går tilbake til oldkirken, ganske særlig til en ukjent og lærd munk som vi bare kjenner under pseudonymet Dionysios Areopgagiten. Boktittelen Gnostiske essay, har forledet mange til å tro at Fosse er gnostiker. Det har han selv benektet i flere intervjuer, og etter at han konverterte til Den romersk-katolske Kirken ville det være en anomali å plassere ham i den båsen. Fosse selv bruker helst betegnelsen «kvardagsmystikk», men den kan like gjerne kalles uendelighetsmystikk eller enhetsmystikk.
·
I et idehistorisk og teologisk perspektiv er apofatisk mystikk det mest presise uttrykk for den mystikken Fosse viser affinitet til. Et karakteristisk kjennetegn ved denne mystikken er det vi kan kalle for nektingen. Virkeligheten og Gud kan ikke erkjennes gjennom begreper. Vi kan bare si hva Gud ikke er, men hva og hvem Gud er, forblir et mysterium. Det finnes ting vi bør tie om, og det finnes ting som forblir taust fordi det ikke kansies. Tausheten er en grunntone i all mystikk; det er paradoksalt, siden mange mystikere har skrevet mye.
·
Fosse driver naturligvis ikke med ideologi eller teologi. Han er dikter. Kunsten er sitt eget mål. Han har ingen tydelig agenda, men hans produksjon ånder i og skaper en menneskeverden preget av uendelighet, av savn og dødslengsler, av åpninger mot noe veldig og guddommelig. Leser og tilhører fornemmer at verden er større og rikere enn vår forståelse av den. Virkeligheten er ikke identisk med våre kunnskaper om den, men uendelig rik og fremmed. Språket kan aldri helt ut kopiere virkeligheten, det forblir en avstand, et svelg mellom ordene og den virkeligheten de prøver å fange.
·
korleis det er
·
kan jo ikkje seiast
·
for det
·
ja det er jo ikkje eit ord
·
I Fosses nylig utgitte Septologien I – II (minimalisten som her skriver hele 513 sider!) finner vi igjen mange av Fosses kjæreste motiver og skrivemåter: Gjentakelsene – nå også som Jesusbønnen – som Asle (hovedpersonen) ber uavlatelig; konsentrasjonen, boringen, svevet, ja, hele stemningen preget av uvirkelig virkelighet, eller om du vil: virkelig uvirkelighet. Også den tradisjonelle apofatiske teologien er eksplisitt tilstede. Asle sier til naboen Åsleik: «... ingen kan seia noko om Gud, men det let seg tenkja at uten Gud hadde ingenting funnest, for sjølv er ikkje Gud noko, han er skild frå det skapte, som alltid er noko avgrensa, han er utanfor tid og rom, han er noko vi ikkje kan tenkja oss, han finst ikkje, han er ingen ting, altså ingenting, seier eg og eg seier at ingen ting, ikkje noko, finst av seg sjølv, for det er Gud som gjer at noko finst i det heile, utan Gud hadde ingenting funnest ...». Om du vil gi deg i kast med Fosse, må du glemme plot, interessante meninger, spennende hendelser, språklig virtuositet og den slags. Du må lese som om du ber eller mediterer.
·
Alt dette og mye mer kan du lese om i boka mi: U Alminnelig. Jon Fosse og mystikken. Efrem Forlag


Motta vårt nyhetsbrev!

Følg mednyheter og gode tilbud fra Efrem forlag.