Plot Julehefte 2018

*Det engelske grace har et bredt betydningsspekter som rommer idéen om det elegante, det yndige, det sømmelige og det velvillige, så vel som den spesifikt teologiske idéen om Guds nåde og barmhjertighet.

Å finne nådens språk · Gjenoppdagelse av det transcendente fokuserer på opplevelsene av nåde, som kjærlighet og glede, skjønnhet og godhet, og som vi sliter med å snakke om i dagens svært så business-aktige kultur, selv i kirkens indre liv.

Abbed Christopher viser hvordan måtene vi lytter og snakker, leser og skriver kan være kanaler for nåde. Dette er illustrert gjennom bøker så forskjellige som middelalderlegenden om Den hellige gral, Silence av den japanske forfatteren Shusaku Endo, skriftene til spanske mystikere og romanene til Pulitzer-prisvinneren Marilynne Robinson.

Hvordan gjenoppretter vi tillit? Hvordan kan vi lytte godt? Hva er den rette måten å lese tidens tegn på? Og hvordan kan vi revitalisere nådens språk i vår tid?

Fra forfatterens forord

For et par år siden satt jeg i et lite bibliotek og stirret på en vegg av bøker. På en av bokryggene fikk jeg øye på et fotografi av en ung kvinne. Ansiktet hennes utstrålte en intelligens og godhet som vakte en slags tillit i meg, alt ved første blikk. Under fotografiet stod det: SIMONE WEIL Oeuvres. Jeg kom tilbake til det lille biblioteket flere ganger, og hver gang møtte jeg øynene til den unge kvinnen oppe på bokhyllen. Til slutt lånte jeg boken og tok den med hjem.

Det tykke verket på over tusen sider var en antologi med flere av Simone Weils viktigste tekster, utgitt på det franske forlaget Gallimard i 1999. Da jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne, bladde jeg frem til den tittelen som umiddelbart fenget meg mest og begynte å lese. Det var en overveldende opplevelse. Følelsen som grep meg under lesningen har antageligvis en affinitet til de første heldige gullgraverne i Klondike på slutten av 1800-tallet. Jeg hadde følelsen av å ha kommet over en skatt, men i motsetning til de gamle skattejegerne fikk jeg trang til å dele den med andre.

Den dypeste nerven i Weils tenkning, som kanskje gjør henne mer aktuell enn noensinne, er den utrettelige kampen for sannheten og den frie tanke. La probité intellectuelle – intellektuell redelighet – er den viktigste dyden i hennes filosofiske univers, og hun er meget oppmerksom på alt som truer vår evne til fri og sann refleksjon. For sannhet og tankefrihet er ikke bare fine verdier. Ifølge Weil er de to av sjelens livsnødvendige behov. Menneskets indre liv trenger sannhet og tankefrihet likesom organismen trenger mat og vann. Men sannheten, sier Weil, blir stadig vekk fordreid av ensidige forklaringer eller regelrett propaganda, og den frie tanken blir manipulert av kollektive lidenskaper og ideologisk press. Noe av det mest berikende med Weils tekster er at vi rustes til å avsløre og stå imot slike mekanismer, både i samfunnet rundt oss og dypt i oss selv.

Innhold 

Forord s 9

I Simone Weil. En biografisk skisse s 13

II Politikk og poesi s 29

III Hva er rettferdighet? s 35

IV Forpliktelsen overfor medmennesket s 41

V Prøvesteiner på en sunn politikk s 49

VI Rettferdighetens oversanselige kilde s 67

VII Religion og filosofi i skolen s 75

VIII Erfaringer fra den spanske borgerkrigen s 83

IX Demokrati og politiske partier s 91

X Vårt behov for røtter s 107

XI Sunn og usunn patriotisme s 117

XII Frihet, likhet og kolonialisme s 137

XIII Kampen for et verdig arbeidsliv s 157

XIV Rekapitulasjon. Menneskelighetens politikk s 177 

Merknad om utdragene fra Weils Behovet for røtter s 183