Tidløse utgivelser fra «arkivet»
Tre florentinarar
149,00 kr 339,00 kr
Arnfinn Haram
TRE FLORENTINARAR : Essay og artiklar om religion, kultur og samfunn : 2003-2009
Med forord av Jon Michelet
Tre florentinarar ble første gang utgitt i 2009.
Boken sendes portofritt!
-
Tekstane i denne boka handlar om samfunnsspørsmål, markante personlegdomar og vandringar i eksistensielle og litterære landskap. Forfattaren står i ein katolsk danningstradisjon som formidlar djupe og frigjerande persektiv i ei glede over det gode, det vakre og det sanne i livet - alt det som røpar Guds løyndomsfulle nærvere i verda.
Med utgjevinga av Tre florentinarar viste Arnfinn Haram si eineståande evne som essayist og kultur-, litteratur- og samfunnskritikar. Forfattaren sto i ein katolsk danningstradisjon som formidlar djupe og frigjerande perspektiv i ei smittande glede over det gode, det vakre og det sanne i livet - alt det som røper Guds løyndomsfulle nærvere i verda. Arnfinn Haram var katolsk prest og dominikanarbror, tilknytt St Dominikus kloster i Oslo. Han døydde i 2012, berre 63 år gamal. I Tre florentinarar finst det tekster om markante personlegdomar, viktige samfunnsspørsmål og vandringar i eksistensielle og litterære landskap. Den skarpe fjørpennen i munkehanda hadde kontakt med livgjevande kjelder. Hans formidlingsevne og sterke ambisjonar for den gode saka gjorde at han påkalla merksemd i svært ulike fora, både i og utanfor trusrelaterte samanhengar, det vere seg lesarar i Klassekampen, Dag og Tid eller Morgenbladet, unge radikale, protestantiske og katolske kristne eller modne, for ikkje å seie dekadente tilhøyrarskarar. Når frater (ein munk frå mellomalderen som han éin gong kalla seg) Arnfinn preika, var ein villig til å sitje ei stund slik ein gjer i danningstradisjonen og lytte til den vise. «Han er en usedvanlig skarp observatør og analytiker, og kan være herlig nådeløs når han gyver løs på vår tids primitive materialisme», skriv Jon Michelet i forordet.
ANMELDELSER:
Vis all bokinfo
Hvite krematorier | dikt
99,00 kr 269,00 kr
Danuta Palinska & Jostein Sæbøe
HVITE KREMATORIER | Dikt fra Stalins GULagleirer
«Desse dikta overskrid estetiske vurderingar av litterær kvalitet, dei er nakne ord i ein iskald vind.»
Knut Ødegård, Vårt Land
Ødegård skriver også:
«Det forunderlege er at i denne svartaste lidings natt er det ikkje hat, ikkje sjølvmedynk, ikkje vonløyse eller forbanning ein høyrer, men omsut for borna, lengsel etter heimlandet og ikkje minst: ei gudstru som ikkje vaklar. Dei vender seg til jomfru Maria, dei diktar litani, dei lagar seg rosenkransar og bed i staden for å forbanna.»
*
«Det er både vondt og fascinerande å lesa.»
Johannes Kleppa, Dagen
Kleppa skriver også:
«Det er sterkt å lesa desse dikta, av to grunnar. For det første er det utruleg at folk maktar forma sine opplevingar, lidingar og tankar i lyrikk på denne måten. Det er formfullendte dikt, og framifrå lyrikk. For det andre er det sterkt å lesa om den lidinga dei var gjennom, om lengsler og kjærleik – og ikkje minst om born si liding. Gjennom mange av dikta kjem ei tydeleg gudstru til uttrykk, og vi ser kva ropet til Gud har å seia i desperasjonen.»
En samling dikt som gjør varig inntrykk!
Gjendiktninger fra polsk
Også utgitt som e-bok som kan kjøpes i bokhandelen.
-
Dikt fra GULag? Galgenhumoristisk spøk?
Utgivelsen er en samling dikt i norsk gjendikting fra polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert til Stalins slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene. - Man kan saktens spørre: dikt skrevet av fanger i Stalins GULagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.
- Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død. Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker i leirene.
-
Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer, og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som naturlig nok preger både form og innhold i diktene.
Sibirsk engel
Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,
du var fange i en mørk krok i krøttervognen.
På din mors fang sammen med far og bror
var du på reise til iskuldens land.
Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt
trøstende ord etter Guds vilje
der du gjennom de kaukasiske fjellene
sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.
Der fantes bare et skrøpelig treskur
som kulden trengte inn i fra alle kanter.
Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,
bare sorg og sult hilste deg velkommen.
Den skjebnen var lagt til rette for deg
av den store allfader Stalin.
Han røvet mer enn ett liv
og ble hyllet for det i Russland.
Her hvor du nå sover så rolig
drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad
på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente.»
Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.
lja
*
Testamentet
mitt ønske er å bli gravlagt
på et sted i den sibirske taigaen
med NKVD-seremonien
gravferdsbilen skal være en krøttervogn
og bårekransen –
piggtråd i et lite vindu
kastet ned i en grop i skogen –
en grav formet av grantreets røtter –
vil jeg hvile med bestefar
Bruno
Indre vandring · En guide til Den indre borgen
249,00 kr
INDRE VANDRING : En guide for Den indre borgen
Wifrid Stinissen
Indre vandring gir leseren et stort åndelig utbytte selv uten kjennskap til boken den tar utgangspunkt i: Teresa av Avilas klassiker Den indre borgen (se omtale i fane nedenfor) – en bok rik på åndelige erfaringer. Stinissen skriver som en håndsrekning for oss i møte med Teresa dyptgående bok. Den kan for oss i dag framstå som uklar, selv om vi finner hennes bilde vakkert; vårt indre er en borg med mange rom der Kristus selv befinner seg i borgens sentrum. Han er tilstede i vårt innerste kammer – lokkende!
Wilfrid Stinissen var en av Nordens fremste åndelige ledere. Fra karmelitt-klosteret i Sverige som han var leder for, skrev han en rekke bøker om de åndelige spørsmål. Det er få i dag som med enkelthet kan tale fortrolig om slikt.
-
Boken er en guide til Den indre borgen (se egen fane). Teresa av Avilas mesterverk fra 1577 skulle komme til å bli et av kirkens mest betydningfulle skrifter om å erfare Gud. Hun trosset inkvisisjonen og «våget å plassere erfaringen midt i den kristne
troen», skriver Stinissen. Teresa bruker bildet av «en borg av meget klart krystall» for å beskrive vårt indre, den kristnes åndelige væren. Vi befinner oss alle i en av borgens «boliger», fra den ytterste der vårt falske ego råder, til vår midte der den fullkomne foreningen med Kristus kan skje. Berettiget spør Stinissen ved inngangen til denne siste, syvende: «Er vi alle kalt dit?» Mer enn svaret trenger vi å la oss lokke inn i et dypere vennskap med Gud; de første kristne kalte beskrivende sin tro: Veien. «Den tiden er forbi da man trodde at mystikken bare kan blomstre i klostre», skriver Stinissen innlendingsvis. Og i en fyldig epilog behandler han kristen mystikk generelt og fastholder at dette er virkeliggjørelsen av det som startet i dåpen: å bli ført inn i Treenighetens liv. I en borg av klart krystall, kan vi alle - fra hvilken 'bolig' vi enn befinner oss - skimte lys fra ham som venter innerst inne.