Dåpskatekeser
329,00 kr
Kyrill av Jerusalem
DÅPSKATEKESER
Med innledning av Dagfinn Stærk som er redaktør for serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene. Serien henter fram tekster fra oldkirken med perspektiver som på særlig måte har fått ny aktualitet i vår tid.
I 2024 utkommer følgende skrifter:
Augustin: Tro håp og kjærlighet, En håndbok i kristendom (utgitt)
Tertullian: Forsvar for de kristne (utgitt)
Athanasius: Gud Ord ble menneske (utgitt)
Kyrill av Jerusalem: Dåpskatekeser (25. april)
Denne boken inneholder dåpsundervisningen som biskop Kyrill av Jerusalem holdt i siste halvdel av 300-tallet, en klassiker innen oldkirkens dåpstekster. Leseren får også en presentasjon av denne fargerike biskopen som igjen gjorde Jerusalem til et kirkelig kraftsenter.
-
Til enhver tid er trosopplæring på dagsorden, derfor er dette vitnesbyrdet fra oldkirken en inspirasjon til en frimodig fornyelse av kirkens dåpspraksis.
Seriens redaktør, Dagfinn Stærk, omtaler skriftet slik i sitt innledende kapittel, «Modermenighetens biskop»:
«Kyrills katekeser er et interessant historisk dokument. Det gir oss innblikk i den undervisning kirken i Jerusalem og andre steder ga sine dåpskandidater. Men historie på sitt beste er alltid mer enn historien alene. Den påvirker oss. Utfordrer oss. Får oss til å tenke etter, reflektere, se oss selv og vår egen tid i et større perspektiv. Kyrills katekeser er et slikt historisk dokument. Selv om det er nær 1700 år siden det ble nedskrevet, er skriftet mer aktuelt enn noen gang.»
.
Relaterte utgivelser
Guds Ord ble menneske
329,00 kr
Athanasius
GUDS ORD BLE MENNESKE
Med innledning av Dagfinn Stærk som er redaktør for serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene. Serien henter fram tekster fra oldkirken med perspektiver som på særlig måte har fått ny aktualitet i vår tid.
I februar og mars 2024 utkommer følgende skrifter:
Augustin: Tro håp og kjærlighet, En håndbok i kristendom (utgitt)
Tertullian: Forsvar for de kristne (utgitt)
Athanasius: Gud Ord ble menneske (utgitt)
Kyrill av Jerusalem: Dåpskatekeser (25. april)
Athanasius ble biskop i Alexandria før han var 30 år. Skriftet «Guds Ord ble menneske» blir regnet som et av hans ungdomsskrifter og kan tidfestes til mellom 318 og 320. Nettopp fordi skriftet ikke har en direkte polemikk mot den kirkelige og teologiske motstanderen Arius og hans kristologi, er det grunn til å tro at det er skrevet før det store Kirkemøtet i Nikea i år 325.
-
Kirkemøtet i Nikea var samtidig foranlediget av innenrikspolitiske hensyn i Romerriket og en reell uenighet om Kristi guddommelighet og hans relasjon til Faderen. Athanasius skulle blir den som sterkere enn noen andre fremholdt den ortodokse lære om Sønnens guddommelighet og vesenslikhet med Faderen.
Dette fikk også. praktiske følger da det viste seg at arianerne over tid fikk problemer med tilbedelsen av Kristus, og Athanasius klargjør tidlig i boken at det er selve frelsen som står på spill hvis Jesus var en representant og ikke Gud selv.
Forsvarsskrift for de kristne
329,00 kr
Tertullian
FORSVARSSKRIFT FOR DE KRISTNE
Med innledning av Dagfinn Stærk som er redaktør for serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene. Serien henter fram tekster fra oldkirken med perspektiver som på særlig måte har fått ny aktualitet i vår tid.
I februar/mars 2024 utkommer følgende skrifter:
Augustin: Tro håp og kjærlighet, En håndbok i kristendom (utgitt)
Tertullian: Forsvar for de kristne (utgitt)
Athanasius: Gud Ord ble menneske (utgitt)
Kyrill av Jerusalem: Dåpskatekeser (25. april)
Tertullian var advokat, og hans Forsvarsskrift for de kristne fra år 197 e.Kr. består av 50 kapitler der han tilbakeviser angrepene på de kristne og deres tro og forklarer hva kristen tro egentlig består i. Skriftet formidler en bemerkelsesverdig tidlig argumentasjon for fri religionsutøvelse.
«Å berøve folk sin religionsfrihet må vel også høre med til dette å krenke religionen. Man forbyr den frie tilbedelsen av guddommen så jeg ikke får tilbe hvem jeg vil. Isteden tvinges jeg til å tilbe dem jeg ikke vil. Men ikke engang et menneske ønsker å bli tilbedt av noen mot deres egen vilje.»
-
«Derfor, hvis universet helt fra begynnelsen av har vært innrettet og ordnet etter fornuftige lover for å fungere slik det skal, er det ingen grunn til å gjøre mennesker til guder. Det ansvar og den myndighet dere har gitt dem, har fra begynnelsen av blitt ivaretatt godt nok uten hjelp de gudene dere har utnevnt.
Vi dyrker én Gud, han som av intet skapte hele dette univers med alle sine elementer, legemer og ånder. Med sitt ord befalte han, med sin visdom ordnet han, med sin kraft gjennomførte han det – alt til ære for sin majestet.
Vi er altså forenet i sjel og sinn, og vi har ingen betenkeligheter med å ha våre eiendeler felles. Vi har alt felles, unntatt våre koner. På det eneste område der alle deler med hverandre, gjør vi det ikke.»
Tro, håp og kjærlighet
329,00 kr
Augustin
TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET | En håndbok i kristendom
Med innledning av Dagfinn Stærk som er redaktør for serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene. Serien henter fram tekster fra oldkirken med perspektiver som på særlig måte har fått ny aktualitet i vår tid.
I februar 2024 utkommer følgende skrifter:
Augustin: Tro håp og kjærlighet, En håndbok i kristendom (utgitt)
Tertullian: Forsvar for de kristne (utgitt)
Athanasius: Gud Ord ble menneske (utgitt)
Kyrill av Jerusalem: Dåpskatekeser (25. april)
Skriftet Tro, håp og kjærlighet ble skrevet av Augustin like etter år 420 og har fra middelalderen av vært delt opp i 122 avsnitt. Boken er nærmest en liten dogmatikk som beskriver hva som er kjernen i en sann gudsdyrkelse, nemlig tro, håp og kjærlighet. Derfor fikk den undertittelen: En håndbok i kristendom.
-
Augustin har hatt enorm betydning for så vel sin samtid som ettertid. Trond Berg Eriksen, en profil i idéhistoriefaget, skriver i boken Det urolige hjertet: «Augustin har i mer enn tusen år hatt en liten, trofast gjeng av ordensbrødre som har reklamert for ham. Men nå synes tenkeren Augustin å sprenge sine kirkelige lenker og siteres like hyppig av språkfilosofer, retorikkhistorikere, estetikere og psykologer.»
« … Hvis jeg så svarer at Gud bør tilbes med tro, håp og kjærlighet, vil du vel si at et slikt svar er altfor kort. Du vil da be meg utdype nærmere hva dette innebærer. Hva skal vi tro? Hva skal vi håpe på? Hva skal vi elske? Når jeg har forklart dette, vil du ha fått svar på det du spurte om i ditt brev.
Vi bør ikke være bekymret om en kristen er uvitende om elementenes antall og makt; om stjernenes baner, orden og formørkelse; om himlenes utforming; om dyreartene og deres ulikheter [ ... ] For den kristne er det nok å tro at opphavet til alt det skapte, både de himmelske og de jordiske, det synlige og usynlige, er Skaperens godhet, den ene, sanne Gud.»
Disippelen som Jesus elsket : Hvem skrev Johannesevangeliet?
305,00 kr 349,00 kr
Last ned omslag: ⥥
Aage Hauken
DISIPPELEN SOM JESUS ELSKET | Hvem skrev Johannesevangeliet?
«[Aage Hauken] leter både i historien, litteraturen, geografien og politikken i Judea, Samaria og Galilea på Jesu tid og de påfølgende hundreårene. Han skriver innsiktsfullt og engasjert, lett forståelig og dyptpløyende. Boka er en fin og tankevekkende gjennomgang av Johannesevangeliet og dets innhold.»
Bård Hauge, Dagen
Aage Hauken tar leseren med på en spennende leting etter hvem forfatteren av evangeliet er. Han finner overraskende svar i Jerusalem; forfatterens tempel-tilknytning som ung gir dypere forståelse av kristen tro og evangeliets særpreg. I kapittelet «Kjærlighetsmystikk» kjenner vi draget av det som må ha løftet forfatteren til å skape det mesterstykket evangeliet er – ikke bare åndelig – det regnes blant den fremste litteratur vi har.
Aage hauken er klassisk filolog og teolog, ved siden av å være organist og komponist. Han har en spennende penn og utgitt bøker i ulike sjangre, fra kriminalromaner og reiseguider til bøker innen antikke- og bibelteologiske disipliner.
Svaret på hvem disippelen (egentlig) var, overrasker og beriker.
-
– Så … hvem var han?
-
Ok, først av alt står vi overfor et evangelium som hevder å skrive seg fra et øyenvitne, altså en øyenvitneberetning, noe de andre ikke er, slik Lukas understreker det i sitt forord.
Historiske detaljer – kronologiske, geografiske, persongalleriet – bekrefter en slik påstand. Dernest er utvalget av episoder begrenset i omfang, de konsentrerer seg stort sett om tempelkulten i Jerusalem.
Og her er vi straks på sporet av hvem denne forfatteren er!
Han omtaler seg selv som «disippelen som Jesus elsket» eller «den andre disippelen». I seg selv er dette ikke en identifisering. Men konsentrasjonen om Jerusalems tempel og den kristne omtolkning som evangelisten gir kulten der, antyder at forfatteren har en identitet knyttet til dette.
Johannes skriver i tiden før og etter tempelets ødeleggelse. Hans teologiske dybde i foretaket bekrefter hans identitet og gjør de andre evangelistene til noe nær journalister. Ingen maktet dette slik som Johannes, og ettertiden ga ham ærestittelen «teologen». -
Les utdrag her (pdf) -
Følg
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta info om nye utgivelser og gode tilbud.
© 2024 Efrem forlag.
Organisasjonsnummer: NO 919 574 089 MVA
Drevet av Shopify
