20. april., 2021
03. juli 2009
St. Benedikts Regel igjen – og igjen
Regelen om å se Gud og alt det andre.
Ukens navn: Mette Louise Nygård, psykiater, aktuell med ny oversettelse av St. Benedikts Regel fra latinsk (bildet). Efrem Forlag.
– Innledningen til Benedikts Regel sier at den er en lærebok i å tjene Kristus gjennom å prise Gud og tjene sine medbrødre eller medsøstre i et klostersamfunn. Regelen ble skrevet i cirka år 540. Hvordan er den gyldig i dag?
– Jeg har jobbet som psykiater i flere år i Norge. Det handlet ofte om å hjelpe pasienten til å løfte blikket og se en verden utenfor seg selv. Reglene handler på mange måter om det samme: å se alt det andre.
– Populærpsykologien oppfordrer folk til å gjøre seg gjeldende, og artikulere behov og følelser. Reglene oppfordrer til en livsstil som nærmer seg det selvutslettende. Hvilke råd ville du, som psykiater, gi folk av i dag?
– Du har helt rett! Benedikts regel preker om å lytte heller enn å snakke, være ydmyk, og tie stille hvis du ikke har noe å si. Poenget er at en ikke skal tro på seg selv, men tro og stole på Gud, som den som styrer våre liv. Hvilke råd jeg ville gi som psykiater til folk av i dag ville være avhengig av hvilken livssituasjon de er i, men grunnregelen i dagens psykoterapi er stort sett ikke å gi råd, men la klientene finne ut selv hva de egentlig ønsker eller søker etter. Men som du forstår er ikke Benedikts regel noe som er anvendelig overfor folk som vil snakke med en psykiater, men heller en regel folk må finne frem til for seg selv hvis de søker etter noe som gir mening utenfor dem selv, det vil si Gud.
– Aha, munker, altså. En av munketypene i boken er Sarabiten som følger sin egen logikk og lyster. Kan du oversette ham til i dag?
– Vi har ikke noe norsk ord for Sarabit. Det nærmeste ville være slabbedasker. Benedikt måler dem etter de målene Regelen gir. Han snakker om dem som vil ha både i pose og sekk; som samtidig vil være i kloster – og dessuten gjøre som de selv lyster, noe han anser som både selvmotsigende og helt forkastelig.
– Noen hevder at boken har vært Europas sivilisasjonsbærer i århundrer. Hvordan er den relevant utenfor klostrene?
– Boken er et historisk dokument som skildrer et særlig miljø i en særlig tid. Enkelte kapitler kan også fungere godt som konkrete leveråd for folk flest i dag. Her er for eksempel retningslinjer for abbedens, det vil si klosterlederens virksomhet. De er blitt etterfulgt av driftsledere i for eksempel Storbritannia de siste 20-25 årene. Mange klostersamfunn har jo fungert veldig vellykket i bokstavelig talt flere hundre år ved å følge denne lille regelens retningslinjer, og å ha folk som er villige til å følge dem. Benedikt ser jo dette som et spørsmål om abbeden ansvar overfor Gud for sine medbrødre. Under Pinochet i Chile på 1970-tallet tok en masse studenter opp Regelen. De trengte noe åndelig og oppbyggelig som kunne være til hjelp da de opplevde at hele samfunnet rundt dem ble ødelagt av militærregimet.
– Hvilke norske klostre følger reglene?
– Cisterciensernonnene på Tautra i Nord-Trøndelag, og de franske cisterciensermunkene som kommer fra Frankrike til Norge til høsten for å drive kloster i Nord-Trøndelag er også fra et klosterfellesskap som lever etter Benedikts regel. I mange klostre leses et avsnitt av regelen hver dag året rundt. På ett år har de gjennomgått hele regelen tre ganger.
– Reglene kan med fordel friskes opp, altså. Derav behovet for en ny oversettelse?
– I forordet mitt forklarer jeg den nye oversettelsen som viktig fordi den forrige var skrevet i «fri litterær stil», og derfor mindre egnet til å sammenligne med originalen.
Mette Karlsvik, Morgenbladet
*
Forlagets omtale:
Boken har et fyldig (40-siders) forord av professor Jan Schumacher og i tillegg er 6000-tallets Gregor den Stores Vita (biografi, 52 sider) om St. Bendikt en del av boken.
I mer enn 1500 år har Benedikts regel vært – og er – et av Europas grunnleggende kulturbærende elementer. Dens styrke er både en tydelig ramme for et fellesskap som vil virkeliggjøre et liv i kjærlighet, og dens åpenhet som gir ulike fellesskapsformer og enkeltpersoner mulighet til å utdype sin egenart innenfor det hellige rom regelen tegner opp. Den er et verktøy for å utvirke Guds lengsel for menneskene.
600-tallets St. Gregor den stores nedtegnelser er en av de viktigste kildene til Benedikt av Nursias liv. Mette Nygård har oversatt fra latin både Bendikts regel og vitaet om ham. Vitaet fra St. Gregors «Dialoger» kommer her i norsk oversettelse for aller første gang. I tillegg gir kirkehistorikeren Jan Schumacher oss en fyldig, svært spennende og utfordrende innledning til tekstene. Samlet gjør dette utgivelsen til en stor begivenhet!
Legg igjen en kommenar
Kommentaren vil bli godkjent før den blir synlig
