Alle utgivelser
I diktet har du fått eit evig liv | dikt
349,00 kr
Hans Johan Sagrusten | gjendiktingar
I DIKTET HAR DU FÅTT EIT EVIG LIV | Å stride mot undergangen med ord
Å dikte er ein strid på liv og død, og det diktaren kjempar mot, er sin eigen undergang. Livet er forgjengeleg, og det gjeld å halde fast på det vakre, det opphavlege og reine.
Poesi av William Shakespeare, Dylan Thomas, R.S. Thomas og Georg Mackay Brown
Innkjøpt av Norsk Kulturfond (Kulturrådet)
Diktarane i denne samlinga kjempar mot undergangen på kvar sin måte. Dei er fire diktarar frå dei britiske øyane, frå England, Skottland og Wales, med kvar si særeigne stemme og biletverd.
Om Hans Johan Sagrustens tidlegare samling med R.S. Thomas’ poesi: Ein stad mellom tru og tvil. (Innkjøpt av Norsk Kulturfond):
«gnistrende vakre gjendiktninger»
Jan Erik Rekdal, SEGL
-
William Shakespeare (1564-1616) held i sine sonettar fast på biletet av sin kjære. Kven denne kjære er, veit vi ikkje. Men dei fire hundre år gamle dikta står som lysande freistnader på å halde dette biletet fast i rim og rytme.
-
For Dylan Thomas (1914-1953) er det diktarens eige sinn, i møte med det forgjengelege livet og den trugande døden, som får sitt uttrykk i dikt. Vi kan nesten kjenne den glødande intensiteten i striden, der Thomas kjempar over skrivebordet, medan haugen av samankrølla ark blir større og større på golvet.
-
For Ronald Stuart Thomas (1913-2000) er det sjølve det menneskelege som er truga av undergang i møte med den moderne verda. Thomas nærer djup forakt for alt det moderne, som han omtalar som maskina. Stilt overfor maskina, freistar han trassig å halde fast på det ekte og opphavlege.
-
Det er Orknøyane som er George Mackay Brown (1921-1996) sin arena. Bileta hans er så reine at berre det vesentlege står att, og lesaren kan stige inn i dei med sine eigne assosiasjonar.
-
Hvite krematorier | dikt
99,00 kr 269,00 kr
Danuta Palinska & Jostein Sæbøe
HVITE KREMATORIER | Dikt fra Stalins GULagleirer
«Desse dikta overskrid estetiske vurderingar av litterær kvalitet, dei er nakne ord i ein iskald vind.»
Knut Ødegård, Vårt Land
Ødegård skriver også:
«Det forunderlege er at i denne svartaste lidings natt er det ikkje hat, ikkje sjølvmedynk, ikkje vonløyse eller forbanning ein høyrer, men omsut for borna, lengsel etter heimlandet og ikkje minst: ei gudstru som ikkje vaklar. Dei vender seg til jomfru Maria, dei diktar litani, dei lagar seg rosenkransar og bed i staden for å forbanna.»
*
«Det er både vondt og fascinerande å lesa.»
Johannes Kleppa, Dagen
Kleppa skriver også:
«Det er sterkt å lesa desse dikta, av to grunnar. For det første er det utruleg at folk maktar forma sine opplevingar, lidingar og tankar i lyrikk på denne måten. Det er formfullendte dikt, og framifrå lyrikk. For det andre er det sterkt å lesa om den lidinga dei var gjennom, om lengsler og kjærleik – og ikkje minst om born si liding. Gjennom mange av dikta kjem ei tydeleg gudstru til uttrykk, og vi ser kva ropet til Gud har å seia i desperasjonen.»
En samling dikt som gjør varig inntrykk!
Gjendiktninger fra polsk
Også utgitt som e-bok som kan kjøpes i bokhandelen.
-
Dikt fra GULag? Galgenhumoristisk spøk?
Utgivelsen er en samling dikt i norsk gjendikting fra polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert til Stalins slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene. - Man kan saktens spørre: dikt skrevet av fanger i Stalins GULagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.
- Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død. Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker i leirene.
-
Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer, og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som naturlig nok preger både form og innhold i diktene.
Sibirsk engel
Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,
du var fange i en mørk krok i krøttervognen.
På din mors fang sammen med far og bror
var du på reise til iskuldens land.
Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt
trøstende ord etter Guds vilje
der du gjennom de kaukasiske fjellene
sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.
Der fantes bare et skrøpelig treskur
som kulden trengte inn i fra alle kanter.
Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,
bare sorg og sult hilste deg velkommen.
Den skjebnen var lagt til rette for deg
av den store allfader Stalin.
Han røvet mer enn ett liv
og ble hyllet for det i Russland.
Her hvor du nå sover så rolig
drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad
på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente.»
Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.
lja
*
Testamentet
mitt ønske er å bli gravlagt
på et sted i den sibirske taigaen
med NKVD-seremonien
gravferdsbilen skal være en krøttervogn
og bårekransen –
piggtråd i et lite vindu
kastet ned i en grop i skogen –
en grav formet av grantreets røtter –
vil jeg hvile med bestefar
Bruno
Klassisk tro – kirke i endring
Garnes-Lunde og Hermansen (red.)
149,00 kr 349,00 kr
Garnes-Lunde og Hermansen (red.)
KLASSISK TRO – KIRKE I ENDRING | FBB ved 100-årsjubileet
I ein sum: Dette er ei interessant og lærerik bok om FBB sine hundre år, og det er ei bok med mange og tankevekkande artiklar.
Johannes Kleppa, les anmeldelsen her
«Jeg sitter igjen med en stor glede etter å ha lest denne boken.»
Tellef A. Granås, fbb.nu
Bla i boken og les utdrag nedenfor
Bokens innhold
-
Klassisk tro – kirke i endring speiler en trofast 100-åring; en samling artikler som kaster lys over viktige historiske og aktuelle perspektiv ved Bibelen og bekjennelsen.
Innholdet spenner vidt, fra kirkens forhold til klimakrise og abort til den økumeniske betydning av sola Scriptura og lutherdommens stilling i verden i dag. Samtidig får vi et velskrevet, bredt biografisk bilde av FBB – For Bibel og Bekjennelse – foreningens hundreårige historie. Noen artikler er av fagteologisk art, andre har et mer populærteologisk preg.
Tittelen peker på at det norske kirkelandskapet, og ikke minst Den norske kirke, på mange måter har endret seg. I oktober 2019 er det 100 år siden FBB ble stiftet, dette som en reaksjon på den liberale teologiens trussel mot apostolisk tro. Noen problemstillinger som den gang var sentrale, er blitt uaktuelle, mens andre er kommet til. FBBs målsetting, å verne den kristne tro mot fortolkninger som ikke ivaretar dens identitet, er ikke blitt mindre aktuell.
FBB vil fortsette å holde troens og frelsens fundament høyt i ære, uten å falle hen i konservatisme som hindrer evangeliets kraft, eller miste sjelen i popularitetens pragmatisme. Klassisk tro – kirke i endring prøver å realisere dette. Velsignet lesning!
Utgitt av FBB – For Bibel og Bekjennelse
i samarbeid med Efrem forlag
Lex orandi, lex credendi : 50 år med Kirkelig Fornyelse
Kringlebotten og Unneland (red.)
349,00 kr
Kjetil Kringlebotten og Helge Unneland (red.)
LEX ORANDI, LEX CREDENDI | 50 år med Kirkelig Fornyelse
Enhver Dnk-prest og øvrige kirkeansatte burde lese denne. Til berikelse!
-
At det i landets kirker i dag benyttes prosesjonskors, at flere enn presten ikles liturgiske klær, at det synges bibelske salmer og halleluja-vers med evangelieprosesjon, og at praksisen med tidebønn har vokst fram i ulike menigheter, i husfellesskap, i grupper og familier – få oppfatter det nå som upassende, sært eller ‘for fromt’. Hvem hadde trodd det på 80-tallet?
Og hvem hadde trodd at landets prinsesse, statsminister, kulturministre, Fritt Ord--direktør og andre framtredende eksellenser skulle vandre i fotsporene til nokså uglesette høykirkelige kvinner, som pilegrimer på Olavsleden, nå som den er blitt ‘allemannseie’ som merket pilegrimsled med store offentlige bevilgninger! Og hvor ble de siste ti-års liturgiske og kirkemusikalske blomstring her i landet sådd?
«Record what happened – and why!» Det var en tidligere anglikansk biskop, trofast gjest ved det årlige kirkestevnet på Gran, som kom med dette rådet – til Bønne- og arbeids-fellesskapet Kirkelig Fornyelse, populært kalt KF. Så derfor foreligger her, et par år etter sin nedleggelse, KFs ‘selvbiografi’ – Lex orandi, lex credendi – et historieskrift og en fyldig nekrolog over 50 år med engasjement for først og fremst Den norske kirke. I dag er det også mange andre kirkesamfunn som nyter godt av denne store gruppe hengivne kvinner og menn som KF har vært preget av.
Som konservativ og høykirkelig bevegelse oppstod bevegelsen i en brytningstid for Den norske kirke. KF framholdt sammenhengen mellom «det vi som kirke er overgitt ‹en gang for alle› – og det livet vi er kalt til å leve som kirke og som troende mennesker.» For KF gjorde folkekirken i denne perioden ulike valg som førte bort fra den økumeniske overlevering. I dette erfarte bevegelsen å «kunne telle mange tapte slag.»
Men uansett, å skrive norsk kirkehistorie fra de siste 50 år uten å gi KFs inntreden, engasjement og uttreden fra norsk kirkeliv tilstrekkelig plass og posisjon, ville være slett håndverk. Dette gjelder også dem som innehar en posisjon i norsk kirkeliv: Å ikke kjenne KFs historie i grove trekk vil være å framstå nokså historieløs. Men her, mellom disse permene, finnes langt på vei det som er verd å vite om KF – fortalt av personer som sto sentralt i bevegelsen. De forteller om motkultur, men også om gleden i økumenisk kristentro. Tolle et lege! – «Ta og les!»
Vis all bokinfo
Skal kvinnene tie?
149,00 kr 249,00 kr
Knut Alfsvåg mfl. (red.)
SKAL KVINNENE TIE? | Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste
«Vi får sammantaget en grundlig belysning av frågan ”Skal kvinnene tie?” så att Guds omsorg om Kyrkan framstår ännu tydligare. Boken är som en härlig ”sunnanvind” (Höga Visan 4:16).»
Maria Birgersson, diakonisse, Immanuelsforsamlingen i Göteborg
Boken er utgitt av FBB – Foreningen for Bibel og Bekjennelse – som selv er redaksjonelt ansvarlig for bokens innhold.
Bla i boken og les utdrag (på Issuu) her
Bokens innhold og forfattere: åpne pdf her
-
Er ordinasjon av kvinner til prestetjeneste et problem eller en velsignelse? Svaret vil variere etter hvem en spør. I Den norske kirke er det i dag få som betrakter dette som et problem. Derimot er dette langt fra selvfølgelig i andre deler av kirkelandskapet.
I flere lutherske frikirker og forsamlinger ordinerer en ikke kvinner. Kvinnelige prester er heller ikke innført i alle andre protestantiske kirker, og utenfor den protestantiske konteksten er det høyst unormalt.
Kvinnefrigjøringen har bragt mye rett og godt med seg, og det er ingen som ønsker å skru tiden tilbake til den gang kvinner hverken hadde stemmerett eller høyere utdannelse. Kvinners tjeneste i kirken er viktig, og det gjelder også de kvinnelige teologene. Men hvorfor er det slik at kirken historisk sett bare har latt menn ordinere til prester, og hvorfor fastholder det store flertall av kristne dette fremdeles?
En forutsetning for å føre en saklig og informert debatt om dette spørsmålet, er at en kjenner til hva disse argumentene er. Denne artikkelsamlingen, forfattet av både kvinner og menn, er ment som et bidrag til dette. Jesus og apostlene innfører en forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder tjenesten i menighetene, begrunnet på en slik måte at vi ikke bare kan se bort fra den i dag.
Denne boken ønsker å stimulere til samtale. Det er grunn til å spørre om vi mister noe vesentlig hvis debatten om kvinners prestetjeneste forstummer.
Boken er utgitt av FBB – Foreningen for Bibel og Bekjennelse
«
Vis all bokinfo
Tre florentinarar
269,00 kr 339,00 kr
Arnfinn Haram
TRE FLORENTINARAR : Essay og artiklar om religion, kultur og samfunn : 2003-2009
Med forord av Jon Michelet
Tre florentinarar ble første gang utgitt i 2009.
Boken sendes portofritt!
-
Tekstane i denne boka handlar om samfunnsspørsmål, markante personlegdomar og vandringar i eksistensielle og litterære landskap. Forfattaren står i ein katolsk danningstradisjon som formidlar djupe og frigjerande persektiv i ei glede over det gode, det vakre og det sanne i livet - alt det som røpar Guds løyndomsfulle nærvere i verda.
Med utgjevinga av Tre florentinarar viste Arnfinn Haram si eineståande evne som essayist og kultur-, litteratur- og samfunnskritikar. Forfattaren sto i ein katolsk danningstradisjon som formidlar djupe og frigjerande perspektiv i ei smittande glede over det gode, det vakre og det sanne i livet - alt det som røper Guds løyndomsfulle nærvere i verda. Arnfinn Haram var katolsk prest og dominikanarbror, tilknytt St Dominikus kloster i Oslo. Han døydde i 2012, berre 63 år gamal. I Tre florentinarar finst det tekster om markante personlegdomar, viktige samfunnsspørsmål og vandringar i eksistensielle og litterære landskap. Den skarpe fjørpennen i munkehanda hadde kontakt med livgjevande kjelder. Hans formidlingsevne og sterke ambisjonar for den gode saka gjorde at han påkalla merksemd i svært ulike fora, både i og utanfor trusrelaterte samanhengar, det vere seg lesarar i Klassekampen, Dag og Tid eller Morgenbladet, unge radikale, protestantiske og katolske kristne eller modne, for ikkje å seie dekadente tilhøyrarskarar. Når frater (ein munk frå mellomalderen som han éin gong kalla seg) Arnfinn preika, var ein villig til å sitje ei stund slik ein gjer i danningstradisjonen og lytte til den vise. «Han er en usedvanlig skarp observatør og analytiker, og kan være herlig nådeløs når han gyver løs på vår tids primitive materialisme», skriv Jon Michelet i forordet.
ANMELDELSER:
Vis all bokinfo
«Seirens krone er henlagt til alle Daniels Menn»
359,00 kr
Undertittel: Festskrift til Asle Dingstad
-
Dette er en bok til og om presten Asle Dingstad. Han fyller 70 år den 25. januar 2016 og hylles her med et festskrift – breddfullt av tematikk jubilanten brenner for.
Søndagsskolebarna synger fortsatt «Våg å stå som Daniel», om enn ikke i språkdrakten boktittelen antyder, slik jubilanten første gang for over seksti år siden må ha hørt strofen:
«Seirens krone er henlagt til alle Daniels menn.»
Og Daniels historie gjør fortsatt inntrykk, alltid på barn og ennå på voksne.
Festskriftets redaktører skriver i sitt forord: «Det er noe paradoksalt ved at sangens budskap har blitt høyaktuelt i vår tid. Ikke minst jubilanten har fått møte makten – endog i
kirkelig utforming – på en måte som har krevd mot, lydighet og standhaftighet. Han har lært av Daniel og fulgt hans eksempel: Å bekjenne sin tro klart og uten feighet.»
Bidragsyterne i denne boken er alle Daniels menn – og kvinner – teologer, tenkere og forfattere fra ulike deler av kirkens landskap, med et knippe tekster i den kristne fordring: å forkynne livets og lærens alvor og evangeliets store glede!
Sunnmørsmunken
Utsolgt
Undertittel: Festskrift for Arnfinn Haram O.P.
-
Ein mangfaldig mann rundar ein milepæl. Prest, prost, salmediktar og dominkanar. Åndsmenneske, studentheimstiftar, debattant. Og ikkje minst ven.
Denne boka er eit gjensvar, eit slags gleda sitt ekko frå menneske som på ulike måtar har lært Arnfinn Andreas Haram å kjenne. Eit skrift i takksemd for alt han har vore for så mange, på ulike stadar og stadium i livet, for vakker liturgisk song og leik for alteret, for dikta og salmane. Men også for treffande og ofte bitande kommentarar, for provokasjonar og diskusjonar, så vel som omsorg og omtanke i tunge stunder. Alt dette, og meir til, som vi har lært å setje pris på hjå Arnfinn.
Bidragsytere i boka er Ingebrigt Huse Austnes, Bjørgulv Braanen, Paul Otto Brunstad, Hans Fredrik Dahl, Bernt Eidsvig, Olav Hovdelien, Jon Hustad, Eskil Skjeldal, Johannes Kleppa, Ståle J. Kristiansen, Hanne Andrea Kraugerud, Ottar Mikael Myrseth, Torbjørn Olsen, Ingolf Håkon Teigene og Gudmund Waaler.
Skriftet er gitt ut i samarbeid mellom Sta. Sunniva Studenthjem og Efrem Forlag. Arnfinn var studentkollektivet sin første husfar. Eit fellesskap som tolv år etter oppstarten enno ber med seg noko av den rytme og puls som alltid har prega Arnfinn sitt trusliv. Bøn og messefeiring, samtalar og diskusjonar, alt dette og meir til har frå første stund høyrt naturleg heime under det skrå taket i Eirik Pontoppidansgate 8 i Bergen.
Vår von er at ikkje berre Arnfinn sjølv skal ha glede av dette skriftet, men også at lesaren kan finne glede i tekstane, til ettertanke og inspirasjon. I denne buketten av bidrag er nokre personlege, andre meir fagleg orienterte. Det faglege likevel inspirert av område som Arnfinn sjølv har brote med i tanke, tru og praksis.
Paul Otto Brunstad & Ole-Chrsitan Bråten (red.)
«Med lykti i hand»
359,00 kr
Undertittel: Garborg som diktar og tenkjar
«Godt, engasjerende og grundig»
Olav Egil Aune, Vårt Land
Eskil Skjeldal; Norunn Askeland; Gudleiv Bø (red.)
-
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Mange har eit inntrykk av Garborg som ein folkesky einstøing, og nokre biografar har også framstilt kjærleikslivet hans i tråd med dette bildet. Men boka viser at Arne og Hulda Garborg var eit kunstnarpar i fortruleg og produktiv balanse, og at forfattaren var ein sann venn og ein stimulerande samarbeidspartnar for mange i inn- og utland.
Dei fremste Garborg-kjennarane i landet har analysert forfattarskapen hans ut frå teologiske, filosofiske, religionsvitskaplege, estetiske og litteraturvitskaplege perspektiv, og formidlinga til nye generasjonar er vigd ein eigen bolk.
Hovuddelen i antologien er likevel «Garborg på leiting». Han har ein bodskap nettopp til vår fleirkulturelle tid: Ingen sanningar er sjølvsagde lenger; vi må difor, som Garborg, tenkje sjølve.
Nylesingane av Garborg er motsetningsfylte, slik forfattaren sjølv var det. Dei gjer at denne boka vil bidra til å kaste nytt lys over ein av dei mest markante diktarane og tenkjarane i Noreg.
Vis all bokinfo
Følg
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta info om nye utgivelser og gode tilbud.
© 2024 Efrem forlag.
Organisasjonsnummer: NO 919 574 089 MVA
Drevet av Shopify
