Årets bøker (2021-23) og kommende utgivelser

Dit du følger meg | dikt

Kirsti Hole

129,00 kr 279,00 kr

Last ned omslag: ⥥

Kirsti Hole
Dit du følger meg | dikt

Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift».

Tross omtale som ytterst få debutanter er forunt, skulle nær et helt liv – og den smertefulle erfaringen fra å leve et år i dødens forgård – få passere, før hun diktet igjen.

• Bokinfo
• Detaljer
• Anmeldelser
• Om forfatteren

• «Dit du følger meg» beretter om livsomveltende erfaringer når forfatteren brått rammes av aggressiv kreft. Et hardt behandlingsløp venter, og utfallet er ikke gitt på forhånd. Hun velger å gå mørket i møte med tillit til at Guds blikk er et virkelig blikk. Underveis preges bibelske motiver inn i hverdagen, som troshandlinger uten forventning eller betingelse om et erfart gudsnærvær.

  Med poetisk kraft og språklig styrke formidles virkelighetspoesi med dypt alvor og intens livsvilje.
  Drypp av lakonisk humor bringer letthet inn i samlingen, og vakker melodisk og ledig rytmisk diktning er framtredende. Den menneskelige fortvilelse som følger med sykdomsforløpet, samt styrken i det religiøse, fester seg hos leseren.

  Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift».

• • Utgivelsesdato: 12.03.2021

  • ISBN 978-82-92922-71-2

  • Språk: Bokmål

  • Innbinding: Innbundet (Vil også bli utgitt som e-bok til salgs i bokhandel.

  • Sidetall: 80

• «ei blanding av djerv sjølutlevering og trusvedkjenning […] Eg skriv om ei bok som gjer sterkt inntrykk på meg.»
  Knut Ødegård, Vårt Land

   

  «Det er ei både lyrisk og innhaldsmessig godt gjennomarbeidd diktsamling, som eg trur kan vera til hjelp og glede for mange, særleg i møte eigen og andre sin sjukdom.«
  Johannes Kleppa, Dagen

  «Rørende og sterk diktsamling fra et år i dødens forgård. Kirsti Holes nye bok tar med leseren på en reise gjennom kreftbehandling. På tross av det depressive bakteppet, er dette en diktsamling som er smekkfull av kjærlighet og vakre betraktninger. Omslaget er preget av den britiske poeten William Blakes maleri Jairus’ datter. Den kjente bibelhistorien forteller oss at synagogeforstanderens datter ble vekket til live av Jesus, og i flere av Holes dikt males bibelske motiver frem og tvinnes inn i hennes egen situasjon. Moses, korset, oppstandelsen, PET-scan, cellegiftkapsler, bønn og plommer fra hagen er alle en del av denne særs velformede miksturen av følelser og erfaringer. Dit du følger meg er ulidelig vakker og Guds-nær.»
  Dan Christian Kristoffersen, Krigsropet

  Anki Gerhardsen, teaterkritiker og journalist (på FB):
  «Kirsti Hole, min kusine og bestevenn gjennom hele oppveksten, var også mitt litterære forbilde. Hennes tidlige, poetiske formsans smittet over på meg, og jeg leste og lærte, hermet tidvis, og lot meg uansett inspirere. 17 år gammel debuterte hun på Gyldendal forlag med diktsamlingen «Døgnskrift», og ble tatt i mot med ovasjoner av kritikerne. - Er dette den fødte dikter, spurte Morgenbladets anmelder, Jan Jakob Tønseth. Men Kirsti skrev ikke flere samlinger. Hun forsvant fra scenen like brått som hun ankom, og først nå, etter å ha gjennomlevd en kreftsykdom som like gjerne kunne ha gått galt, skriver hun på nytt. Dette er en diktsamling som både handler om sykdom og overlevelse, om mennesker og smerte og kjærlighet, men også om en dyp gudstro. Det er så uvant. Å lese norsk litteratur der en kristen gud står så sentralt. Kirsti; jeg er så uendelig glad for at du ikke ble borte. Gratulerer med denne samlingen, som jeg har grått og smilt av.»

•  

  Kirsti Hole, født 1967 i Båtsfjord, debuterte i 1985 med diktsamlingen Døgnskrift på Gyldendal forlag. Hun var også representert med et knippe dikt i Cappelens antologi Signaler 86 (red. Lars Saabye Christensen)

  Kirsti Hole er utdannet sykepleier og diakon. Hun er i dag diakon i Modum menighet og bosatt i Krødsherad.

Alles øyne venter på deg | Sal 145,15

Alles øyne venter på deg,

Gud,

og du gir dem mat i rett tid.

En dag kommer rett tid

til meg også

Jeg løfter vingene litt,

helt utrent,

dumper utfor kanten

og lander i den mektige hånda di

Jeg åpner nebbet

og du legger noe i det

plutselig er det ikke så vanskelig

å svelge lenger

Påskeaften skriver de meg ut,

jeg forlater rommet og sporene av hud

Jeg har skiftet ham

mens jeg har vært der. Stakkars hun som vasker

Jeg går opp trappa hjemme

på svake, numne bein,

det tar tid. Tenker jeg

får holde meg i denne etasjen

en stund

Dagen etter står du opp

som du alltid gjør,

og lyset fra den tomme graven

veller mot meg

når jeg lener meg frem

og titter inn

*

Jentene mine

Jeg tenker på

jentene mine

på hvert sitt universitet

bøyd over studiet, ute med venner,

ute i verden, likedan som før

låser de seg inn i det kjente

kollektivet med musikk på ørene

når kvelden kommer

I feeden som ruller gjennom dagen

legger det seg et bilde

av meg

som ingen har sendt

og som ikke kan slettes

og som bare er synlig for dem

Jeg vet helt herifra at det,

det er virkelig ensomt

Skulle ønske jeg kunne

viske det ut, stryke det vekk

slik jeg en gang strøk håret bort

fra pannene deres

og kysset dem god natt

Nå kan jeg ikke en gang

klemme dem når de er på besøk,

det lave immunforsvaret

stiller seg imellom oss

men kjærligheten blir hengende

keitete i rommet

Olav H. Hauge og trea : om å sjå naturen – og klimakrisa no!

Anne Karin Fonneland

149,00 kr 329,00 kr

Last ned omslag: ⥥

Anne Karin Fonneland
OLAV H. HAUGE OG TREA : om å sjå naturen – og klimakrisa no! 

«… Med boka skriv ho seg inn i ein nynorsk essaytradisjon av forfattarar som Garborg, Økland, Fløgstad og Fosse.»
Arne Sunde, Dag og Tid

«Er Folgefonna i ferd med å smelta?» Ved skiløypa er isen sokke 55 meter sidan 2008. Under breen er det dalar som kan verta fylte med vatn. At Folgefonna ein gong kan sleppa innsjøar, vil me helst ikkje tenkje på. Økosystemet me inngår i, er truga. Olav H. Hauge såg dette tidleg, noko forfattar Anne Karin Fonneland byrja skriva om etter å ha vorte uroa over det ho såg. Historia til Fonneland er tankevekkjande, fengslande og viktig.

Bla i boka på ISSUU

• Bokinfo
• Detaljer
• Om forfatteren
• Anmeldelser

• Eg vil ha det normalt, skriv Anne Karin Fonneland.

  Årstidene i Hardanger er blitt annleis; ikkje mykje, men merkbart. Endringane er synlege både for bønder som lever av jorda og for dei som lever med og i landskapet. Over fjorden skin den mektige Folgefonna. Breen har fått eit grått skin. Men kva er naturleg variasjon og kva skuldast klimaendringar? Klimaforskarar skildrar gradvise økologiske endringar som shifting baselines. Kva som er normalt i naturen, er i endring. Kva språk har me for desse små, konkrete endringane?

  I denne boka tek Fonneland lesaren med inn i eit vakkert landskap, for mange kjent som den biletskjønne nasjonalromantikkens tablå: plommer, bløming og turisme. Me får vere med på pleie av epletre og høyre om fellesskap knytt til trea. Trea har sett djupe spor i kultur og arbeidsliv, i handverk, mytar og diktekunst. Dette er ei bok om denne kulturen med sine mangfaldige sjikt av meining og levd liv, personlege minner, sansingar og opplevingar, kombinert med nære lesingar av Olav H. Hauge sine dikt og dagbøker.

  Fonneland minner om at Hauge såg tidleg at menneska ikkje berre inngjekk i harmoni med naturen, men skapte kritisk ubalanse over tid. Ho skildrar korleis det å ha eit nært forhold til, og omtanke for naturen, er blitt noko samansett, av og til plaga. Me ikkje berre ser på naturen, men er sjølv del av den. Økosystemet me inngår i, er truga. Historia til Fonneland er tankevekkjande, fengslande og viktig.  

• • Utgivelsesdato (formell): 12.04.2021

  • ISBN 978-82-92922-73-6

  • Språk: Nynorsk

  • Innbinding: Innbundet

  • Sidetall: 144

   

• Anne Karin Fonneland (f. 1956) er fra Sunde, der hun også bor i dag. I 1996 debuterte hun med diktsamlinga Marmormjølk, som sammen med en rekke seinere diktsamlinger har høstet gode kritikker.

  I tillegg til bøker for barn (seinest i 2017), kom hun med debutromanen Apalgard i 2014.

  
  
  

• «… Med boka skriv ho seg inn i ein nynorsk essaytradisjon av forfattarar som Garborg, Økland, Fløgstad og Fosse.»
  Arne Sunde, Dag og Tid