Årets titler, fjorårets samt andre aktuelle utgivelser
329,00 kr
Klassiker | Anonym forfatter
«DEN TYSKE TEOLOGI» | En perle fra 1300-tallets kristne mystikk
«Boka er vel verdt å lese, og kan utfordre vårt sekulære sinn på en måte som vi trenger. Den anbefales varmt!»
Johannes Viumdal Aarseth, Fast Grunn. Les anmeldelsen her
Theologia Deutsch eller Theologia Germanica var den første boka Martin Luther fikk utgitt; bokas forfatter var dog ikke han, men en anonym forfatter fra 1300-tallet. Det er den kristne mystikken som utlegges, noe som også i lutherske kretser var og forble omdiskutert. Luther ga boken navnet «Den tyske teologi» som en kontrast til den rådende akademiske teologi. Han avslutter sitt forord i boken slik:
«Jeg takker Gud for at jeg virkelig kan høre og finne min Gud i det tyske tungemål, mens jeg og de andre med meg tidligere ikke har funnet ham hverken på latin, gresk eller hebraisk. Gud gi at denne lille boken blir mer kjent. Da vil vi finne at de tyske teologene uten tvil er de beste teologene. Amen.»
Foruten Luthers eget forord har boken en innledning ved professor Knut Alfsvåg som også har oversatt klassikeren. Joachim Grün, leder av Peterstiftelsen og blant nestorene i norsk retreatbevegelse, har skrevet et fyldig etterord der boken settes inn i retreat-tematikken. Sentralt her er ‘det organiske’ livet i Kristus: Kristusmystikken.
Retreat er en fordypningsform som har fått ny aktualitet i protestantismen i nyere tid, mye takket Edin Løvaas (fra den gang Misjonsforbundet, i dag Misjonskirken) som på 50-tallet oppdaget Ignatius av Loyolas åndelige øvelser, beskrivende nok en av de fremtredende katolske stemmene i 1500-tallets motreformasjon.
Den tyske teologi på norsk er slik ikke bare en god bok, men en økumenisk brobygger.
Mange har siden tatt del i Luthers begeistring, så skriftet er blitt utgitt mange ganger og på mange språk. Bokens budskap er at virkeligheten er Guds virkelighet og at vi bare oppfatter den rett om vi ser den slik. Derfor må egoisme og en selvsentrert livsholdning bekjempes. Dette leder imidlertid ikke til virkelighetsflukt, men til kjærlighetens tjeneste. Et mottagende liv i vår tid er en bevegelse henimot enhet over konfesjonsgrenser. I kampen for å realisere dette er Jesus vårt forbilde.
Oversettelsen er gjort av Knut Alfsvåg, som er professor i teologi ved VID vitenskapelige høyskole i Stavanger. I et etterord reflekterer Joachim Grün, som har arbeidet med retreater og åndelig veiledning i mange år, over bokens betydning for Kristusmystikken og hvordan vi kan utfordres av den.
• Utgivelsesdato: 13.12.2024
• ISBN 978-82-8475-003-3
• Oversatt fra tysk av Knut Alfsvåg
• Språk: Bokmål
• Innbinding: Heftet med klaffer
• Sidetall: 156
Skriftets forfatter er ukjent
329,00 kr
Athanasius
GUDS ORD BLE MENNESKE
Med innledning av Dagfinn Stærk som er redaktør for serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene. Serien henter fram tekster fra oldkirken med perspektiver som på særlig måte har fått ny aktualitet i vår tid.
I 2024 har følgende skrifter kommet ut:
Kyrill av Jerusalem: Dåpskatekeser
Tertullian: Forsvarsskrift for de kristne
Augustin: Tro håp og kjærlighet · En håndbok i kristendom
Athanasius: Gud Ord ble menneske
Athanasius ble biskop i Alexandria før han var 30 år. Skriftet «Guds Ord ble menneske» blir regnet som et av hans ungdomsskrifter og kan tidfestes til mellom 318 og 320. Nettopp fordi skriftet ikke har en direkte polemikk mot den kirkelige og teologiske motstanderen Arius og hans kristologi, er det grunn til å tro at det er skrevet før det store Kirkemøtet i Nikea i år 325.
Kirkemøtet i Nikea var samtidig foranlediget av innenrikspolitiske hensyn i Romerriket og en reell uenighet om Kristi guddommelighet og hans relasjon til Faderen. Athanasius skulle blir den som sterkere enn noen andre fremholdt den ortodokse lære om Sønnens guddommelighet og vesenslikhet med Faderen.
Dette fikk også. praktiske følger da det viste seg at arianerne over tid fikk problemer med tilbedelsen av Kristus, og Athanasius klargjør tidlig i boken at det er selve frelsen som står på spill hvis Jesus var en representant og ikke Gud selv.
• Utgivelsesdato: 08.03.2024
• ISBN 978-82-92922-92-7
• Språk: Bokmål
• Innbinding: Heftet med klaffer
• Sidetall: 144
Dagfinn Stærk (f. 1950), redaktør av serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene, er bosatt i Halden. Han har bakgrunn som mangeårig pastor i Frikirken.
De senere årene har han skrevet flere kirkehistoriske artikler samt bøker fra kirkens første tid som er utgitt på Efrem forlag: Steinene roper – kirkens røtter i Nord-Afrika (2017), Kirkens røtter – introduksjon til et skattkammer (2019) og Kvinnelige forbilder – Portretter fra den unge kirken (2021).
Stærk er også initiativtager til det årlige Oldkirkelig forum i Halden samt administrator for en Facebook-side med samme navn.
Les mer om forfatteren: Dagfinn Stærk
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta info om nye utgivelser og gode tilbud.
© 2026 Efrem forlag.
| Hovestølen 68, 5303 Follese | NO 919 574 089 MVA
Drevet av Shopify
Motta vårt nyhetsbrev!
Følg med på nyheter og gode tilbud fra Efrem forlag.