359,00 kr
Undertittel: Garborg som diktar og tenkjar
«Godt, engasjerende og grundig»
Olav Egil Aune, Vårt Land
Eskil Skjeldal; Norunn Askeland; Gudleiv Bø (red.)
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Mange har eit inntrykk av Garborg som ein folkesky einstøing, og nokre biografar har også framstilt kjærleikslivet hans i tråd med dette bildet. Men boka viser at Arne og Hulda Garborg var eit kunstnarpar i fortruleg og produktiv balanse, og at forfattaren var ein sann venn og ein stimulerande samarbeidspartnar for mange i inn- og utland.
Dei fremste Garborg-kjennarane i landet har analysert forfattarskapen hans ut frå teologiske, filosofiske, religionsvitskaplege, estetiske og litteraturvitskaplege perspektiv, og formidlinga til nye generasjonar er vigd ein eigen bolk.
Hovuddelen i antologien er likevel «Garborg på leiting». Han har ein bodskap nettopp til vår fleirkulturelle tid: Ingen sanningar er sjølvsagde lenger; vi må difor, som Garborg, tenkje sjølve.
Nylesingane av Garborg er motsetningsfylte, slik forfattaren sjølv var det. Dei gjer at denne boka vil bidra til å kaste nytt lys over ein av dei mest markante diktarane og tenkjarane i Noreg.
• Utgivelsesdato: 28.03.2013
• ISBN 978-82-92922-26-2
• Språk: Nynorsk
• Innbinding: Innbundet
• Sidetall: 352
Bidragsytere: Askeland, Norunn, førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Vestfold. Bø, Gudleiv, professor em. i nordisk litteratur, Universitetet i Oslo. Fintland, Ine W., arkivar ved Statsarkivet i Stavanger. Grønstøl, Sigrid Bø, frilansskribent, tidlegare førsteamanuensis i nordisk litteratur, Høgskolen i Stavanger. Haram, Arnfinn Andreas, dominikanerpater, St. Dominikus kloster, Oslo. Haaland, Øyvind Bakke, lektor, Lørenskog videregående skole. Hellesnes, Jon, filosof og forfattar, professor em. i filosofi, Universitetet i Tromsø. Lunden, Eldrid, lyrikar, professor i diktekunst, Høgskolen i Telemark. Myking, Nina, lektor, Drammen videregående skole. Maagerø, Eva, førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Vestfold. Obrestad, Tor, pensjonist og bleieskiftarbeidar. M.a.o. i full sving. Skjeldal, Eskil, stipendiat i teologisk etikk ved Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo. Sørbø, Jan Inge, professor, Høgskulen i Volda. Time, Sveinung, førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Bergen. Winje, Geir, førstelektor i religion, livssyn og etikk, Høgskolen i Vestfold.
Vis all bokinfo
Kringlebotten og Unneland (red.)
349,00 kr
Kjetil Kringlebotten og Helge Unneland (red.)
LEX ORANDI, LEX CREDENDI | 50 år med Kirkelig Fornyelse
Enhver Dnk-prest og øvrige kirkeansatte burde lese denne. Til berikelse!
At det i landets kirker i dag benyttes prosesjonskors, at flere enn presten ikles liturgiske klær, at det synges bibelske salmer og halleluja-vers med evangelieprosesjon, og at praksisen med tidebønn har vokst fram i ulike menigheter, i husfellesskap, i grupper og familier – få oppfatter det nå som upassende, sært eller ‘for fromt’. Hvem hadde trodd det på 80-tallet?
Og hvem hadde trodd at landets prinsesse, statsminister, kulturministre, Fritt Ord--direktør og andre framtredende eksellenser skulle vandre i fotsporene til nokså uglesette høykirkelige kvinner, som pilegrimer på Olavsleden, nå som den er blitt ‘allemannseie’ som merket pilegrimsled med store offentlige bevilgninger! Og hvor ble de siste ti-års liturgiske og kirkemusikalske blomstring her i landet sådd?
«Record what happened – and why!» Det var en tidligere anglikansk biskop, trofast gjest ved det årlige kirkestevnet på Gran, som kom med dette rådet – til Bønne- og arbeids-fellesskapet Kirkelig Fornyelse, populært kalt KF. Så derfor foreligger her, et par år etter sin nedleggelse, KFs ‘selvbiografi’ – Lex orandi, lex credendi – et historieskrift og en fyldig nekrolog over 50 år med engasjement for først og fremst Den norske kirke. I dag er det også mange andre kirkesamfunn som nyter godt av denne store gruppe hengivne kvinner og menn som KF har vært preget av.
Som konservativ og høykirkelig bevegelse oppstod bevegelsen i en brytningstid for Den norske kirke. KF framholdt sammenhengen mellom «det vi som kirke er overgitt ‹en gang for alle› – og det livet vi er kalt til å leve som kirke og som troende mennesker.» For KF gjorde folkekirken i denne perioden ulike valg som førte bort fra den økumeniske overlevering. I dette erfarte bevegelsen å «kunne telle mange tapte slag.»
Men uansett, å skrive norsk kirkehistorie fra de siste 50 år uten å gi KFs inntreden, engasjement og uttreden fra norsk kirkeliv tilstrekkelig plass og posisjon, ville være slett håndverk. Dette gjelder også dem som innehar en posisjon i norsk kirkeliv: Å ikke kjenne KFs historie i grove trekk vil være å framstå nokså historieløs. Men her, mellom disse permene, finnes langt på vei det som er verd å vite om KF – fortalt av personer som sto sentralt i bevegelsen. De forteller om motkultur, men også om gleden i økumenisk kristentro. Tolle et lege! – «Ta og les!»
• Utgivelsesdato: 20.08.2019
• ISBN 978-82-92922-58-3
• Språk: Bokmål / Nynorsk
• Innbinding: Innbundet
• Sidetall: 216
«interessant lesning for nye generasjoner av teologer og kirkelig interesserte»
Knut Alfsvåg, fbb.nu
For oversikt over forfattere, bla i boken nedenfor.
Vis all bokinfo
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta info om nye utgivelser og gode tilbud.
© 2024 Efrem forlag.
Organisasjonsnummer: NO 919 574 089 MVA
Drevet av Shopify
Motta vårt nyhetsbrev!
Følg med på nyheter og gode tilbud fra Efrem forlag.