Lyrikk

Forberedelsene til diktsamlinga var godt i gang da Arnfinn Haram brått døde i 2012. Han elsket å sykle og var på vei til venner nord for Oslo da hjertet hans stanset. Han ble bare 62 år gammel og var midt i et aktivt virke som prior på St. Dominikus kloster på Majorstua i Oslo. Han var også fast skribent i Klassekampen og Vårt Land og en ofte benyttet seminarleder, foredragsholder og paneldeltaker.

Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås utdyper samfunnsengasjement hans og trekker veksler på sin inngående kjennskap til Olav H. Hauge i etterordet.

Med utgivelsen av «Babylonsk harpe» får vi del i en ny side ved Arnfinn Haram. Her viser han kampen sin, som menneske og tronede, både i horisontale relasjoner og i kamp med Gud. Vi kommer ham nær på en helt annen måte enn i prosaen hans, og de mystiske dragene ligger som understrømmer i diktene. Samtidig er det en jordfestet samling, tydelig preget av dikteren sin store kjærlighet til naturen.

Samlingen er innholdsmessig unik i norsk samtidspoesi.

ANGELUS

Lett og stille
står du i døra
eit ljos
ein ange
eit vinddrag
frå den andre verda
går føre deg
fylgjer etter deg

Ave!

djupt bøyer eg meg
samlar alt i eitt punkt

andlet
mot andlet
står vi

alt er mogeleg no

Anne Samuelsen debuterte i 2003 med diktsamlingen Alle mine stier risset. Hennes nye samling, Øyeblikk av åpen, har også den religiøse lengselen som det bærende element. Diktene tar oss med til troens indre kammer der også livets ytre plan finnes sublimt berørt. Sammen med lengselens etter nærvær, gir dette kraft til en hvileløs søken i paradoksenes dunkle rom.

Samlingen fremstår som en tematisk helhet av erfaringsdikt, uten at det narrative trer tydelig frem. Men i bevegelsen innover fremstår i glimt et fellesskap av håp, der kjærligheten kan få en historie av handling. Denne kjærlighetens ”aktivitet”, kan også være selve bønnen i seg selv, der den mystiske tradisjon anerkjenner erfaringer av et kollektivt nivå der mennesker blir Guds medarbeidere, ikke bare i form av tradisjonell (for)bønn, men også som i utsagnet «bær hverandres byrder.»