Raymond Lillevik
Bibelen på slakk line | Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig?
«[boken] har så mange spennende innfallsvinkler at den fortjener å bli lest og diskutert»
Erling Rimehaug, Vårt Land
«Bibelen på slakk line er en bok som gir (mye) mat for tanken … stimulerende og viktig» Knut Kåre Kirkholm, foross.no. Les anmeldelsen her
«Fører en historisk-kritisk lesning av Bibelen til en devaluering av de bibelske skrifter som myndige ord fra Gud til kirken og verden. Raymond Lillevik undersøker premissene for moderne og postmoderne bibellesning og bibeloppløsende etikk. En viktig bok om bibelbruk og bibelforståelse i dag, som bringer en ny, helhetlig tenkning til torgs»
Torleif Elgvin, professor i bibelfag og jødiske studier, NLA Høgskolen
«Samme natt Jesus ble arrestert, ba han ifølge Johannesevangeliet Gud passe på disiplene med disse ordene: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.»[1]
I tradisjonell kristendom har «ditt ord» vært knyttet til Bibelen, og i Norge har det i mange kirker vært vanlig for prester og pastorer å starte sin søndagspreken med bønnen: «Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.» Ordene er altså blitt knyttet til lesingen av bibeltekster og forkynnelsen.
Slik introduserer forfatteren sin bok om bibelsyn, der han går inn i debatten om hvordan Bibelen bør tolkes. Raymond Lillevik har en henologisk (helhetlig) tilnærming i dette, der Kristi to naturer også avspeiles i Bibelens ‘himmel og jord’ – det ufeilbarlige og feilbarlige bokstavelige innhold, om hvordan Gud fornedrer seg også i Skriften, dens tilblivelse og fremtoning.
Dette betyr i følge forfatteren at Bibelen ikke er en såkalt forhandlingspartner slik Åsta Dokka uttrykker det:
«Sjansene er store for at det er lite man kan si til en prest som kan vippe henne teologisk av pinnen. Hun har alt tenkt tanken selv.
Vi er kanskje ikke så flinke til å formidle det til omverdenen, men majoriteten av prester i Norge er opplyste mennesker som har vært gjennom en akademisk og eksistensiell lutring som preger både troen og forkynnelsen. Derfor føler vi oss som autonome religiøse subjekter. Vår forstand eller vilje er ikke underlagt noen jordisk religiøs autoritet: både kirkeledere, tradisjonen, dogmatikken og bibelordet oppleves som størrelser vi kan forhandle med.»[2]
Sentralt i boken er teologen Hamann, og både apofatisk og katafatisk bibellesning holdes frem i denne nye tilnærmingen til Bibelens kompleksitet.
Boken er en fagbok, men alle lesere med interesse for teologi vil ha stort utbytte av å lese den.
[1] Joh.17.17, Bibelen 2011.
[2] Åsta Dokka, «Liberal teologi,» hva nå? Troen starter et sted der argumentene kommer til kort og noe annet begynner,» i Minerva 2 2016, 19-23; 19. Dokkas artikkeltittel bruker ikke liberal teologi i en teknisk eller historisk forstand, men tilsynelatende den mer allmenne hentydningen av religiøs fleksibilitet og frigjøring fra religiøs tro eller praksis.