Lyrikk

Dit du følger meg | dikt

Kirsti Hole

279,00 kr

Kirsti Hole
Dit du følger meg | dikt

«ei blanding av djerv sjølutlevering og trusvedkjenning […] Eg skriv om ei bok som gjer sterkt inntrykk på meg.»
Knut Ødegård, Vårt Land

Innkjøpt av Norsk Kulturråd

Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift». Tross omtale som ytterst få debutanter er forunt, skulle nær et helt liv – og den smertefulle erfaringen fra å leve et år i dødens forgård – få passere, før hun diktet igjen.

• Bokinfo
• Detaljer
• Anmeldelser
• Om forfatteren

• «Dit du følger meg» beretter om livsomveltende erfaringer når forfatteren brått rammes av aggressiv kreft. Et hardt behandlingsløp venter, og utfallet er ikke gitt på forhånd. Hun velger å gå mørket i møte med tillit til at Guds blikk er et virkelig blikk. Underveis preges bibelske motiver inn i hverdagen, som troshandlinger uten forventning eller betingelse om et erfart gudsnærvær.

  Med poetisk kraft og språklig styrke formidles virkelighetspoesi med dypt alvor og intens livsvilje.
  Drypp av lakonisk humor bringer letthet inn i samlingen, og vakker melodisk og ledig rytmisk diktning er framtredende. Den menneskelige fortvilelse som følger med sykdomsforløpet, samt styrken i det religiøse, fester seg hos leseren.

  Er dette den fødte dikter? skrev Jan Jakob Tønseth i Morgenbladet om Kirsti Holes debut, «Døgnskrift».

• • Utgivelsesdato: 12.03.2021

  • ISBN 978-82-92922-71-2

  • Språk: Bokmål

  • Innbinding: Innbundet (Vil også bli utgitt som e-bok til salgs i bokhandel.

  • Sidetall: 80

• «ei blanding av djerv sjølutlevering og trusvedkjenning […] Eg skriv om ei bok som gjer sterkt inntrykk på meg.»
  Knut Ødegård, Vårt Land

   

  «Det er ei både lyrisk og innhaldsmessig godt gjennomarbeidd diktsamling, som eg trur kan vera til hjelp og glede for mange, særleg i møte eigen og andre sin sjukdom.«
  Johannes Kleppa, Dagen

  «Rørende og sterk diktsamling fra et år i dødens forgård. Kirsti Holes nye bok tar med leseren på en reise gjennom kreftbehandling. På tross av det depressive bakteppet, er dette en diktsamling som er smekkfull av kjærlighet og vakre betraktninger. Omslaget er preget av den britiske poeten William Blakes maleri Jairus’ datter. Den kjente bibelhistorien forteller oss at synagogeforstanderens datter ble vekket til live av Jesus, og i flere av Holes dikt males bibelske motiver frem og tvinnes inn i hennes egen situasjon. Moses, korset, oppstandelsen, PET-scan, cellegiftkapsler, bønn og plommer fra hagen er alle en del av denne særs velformede miksturen av følelser og erfaringer. Dit du følger meg er ulidelig vakker og Guds-nær.»
  Dan Christian Kristoffersen, Krigsropet

  Anki Gerhardsen, teaterkritiker og journalist (på FB):
  «Kirsti Hole, min kusine og bestevenn gjennom hele oppveksten, var også mitt litterære forbilde. Hennes tidlige, poetiske formsans smittet over på meg, og jeg leste og lærte, hermet tidvis, og lot meg uansett inspirere. 17 år gammel debuterte hun på Gyldendal forlag med diktsamlingen «Døgnskrift», og ble tatt i mot med ovasjoner av kritikerne. - Er dette den fødte dikter, spurte Morgenbladets anmelder, Jan Jakob Tønseth. Men Kirsti skrev ikke flere samlinger. Hun forsvant fra scenen like brått som hun ankom, og først nå, etter å ha gjennomlevd en kreftsykdom som like gjerne kunne ha gått galt, skriver hun på nytt. Dette er en diktsamling som både handler om sykdom og overlevelse, om mennesker og smerte og kjærlighet, men også om en dyp gudstro. Det er så uvant. Å lese norsk litteratur der en kristen gud står så sentralt. Kirsti; jeg er så uendelig glad for at du ikke ble borte. Gratulerer med denne samlingen, som jeg har grått og smilt av.»

•  

  Kirsti Hole, født 1967 i Båtsfjord, debuterte i 1985 med diktsamlingen Døgnskrift på Gyldendal forlag. Hun var også representert med et knippe dikt i Cappelens antologi Signaler 86 (red. Lars Saabye Christensen)

  Kirsti Hole er utdannet sykepleier og diakon. Hun er i dag diakon i Modum menighet og bosatt i Krødsherad.

Alles øyne venter på deg | Sal 145,15

Alles øyne venter på deg,

Gud,

og du gir dem mat i rett tid.

En dag kommer rett tid

til meg også

Jeg løfter vingene litt,

helt utrent,

dumper utfor kanten

og lander i den mektige hånda di

Jeg åpner nebbet

og du legger noe i det

plutselig er det ikke så vanskelig

å svelge lenger

Påskeaften skriver de meg ut,

jeg forlater rommet og sporene av hud

Jeg har skiftet ham

mens jeg har vært der. Stakkars hun som vasker

Jeg går opp trappa hjemme

på svake, numne bein,

det tar tid. Tenker jeg

får holde meg i denne etasjen

en stund

Dagen etter står du opp

som du alltid gjør,

og lyset fra den tomme graven

veller mot meg

når jeg lener meg frem

og titter inn

*

Jentene mine

Jeg tenker på

jentene mine

på hvert sitt universitet

bøyd over studiet, ute med venner,

ute i verden, likedan som før

låser de seg inn i det kjente

kollektivet med musikk på ørene

når kvelden kommer

I feeden som ruller gjennom dagen

legger det seg et bilde

av meg

som ingen har sendt

og som ikke kan slettes

og som bare er synlig for dem

Jeg vet helt herifra at det,

det er virkelig ensomt

Skulle ønske jeg kunne

viske det ut, stryke det vekk

slik jeg en gang strøk håret bort

fra pannene deres

og kysset dem god natt

Nå kan jeg ikke en gang

klemme dem når de er på besøk,

det lave immunforsvaret

stiller seg imellom oss

men kjærligheten blir hengende

keitete i rommet

Hvite krematorier | dikt

Palinska | Sæbøe

99,00 kr 269,00 kr

Danuta Palinska & Jostein Sæbøe 
HVITE KREMATORIER | Dikt fra Stalins GULagleirer

«Desse dikta overskrid estetiske vurderingar av litterær kvalitet, dei er nakne ord i ein iskald vind.»
Knut Ødegård, Vårt Land

Ødegård skriver også:
«Det forunderlege er at i denne svartaste lidings natt er det ikkje hat, ikkje sjølvmedynk, ikkje vonløyse eller forbanning ein høyrer, men omsut for borna, lengsel etter heimlandet og ikkje minst: ei gudstru som ikkje vaklar. Dei vender seg til jomfru Maria, dei diktar litani, dei lagar seg rosenkransar og bed i staden for å forbanna.»

*

«Det er både vondt og fascinerande å lesa.»
Johannes Kleppa, Dagen

Kleppa skriver også:
«Det er sterkt å lesa desse dikta, av to grunnar. For det første er det utruleg at folk maktar forma sine opplevingar, lidingar og tankar i lyrikk på denne måten. Det er formfullendte dikt, og framifrå lyrikk. For det andre er det sterkt å lesa om den lidinga dei var gjennom, om lengsler og kjærleik – og ikkje minst om born si liding. Gjennom mange av dikta kjem ei tydeleg gudstru til uttrykk, og vi ser kva ropet til Gud har å seia i desperasjonen.»

En samling dikt som gjør varig inntrykk!

Gjendiktninger fra polsk

Også utgitt som e-bok som kan kjøpes i bokhandelen. 

• Bokinfo
• Detaljer
• Anmeldelser
• Om forfatterne

• Dikt fra GULag? Galgenhumoristisk spøk?

  Utgivelsen er en samling dikt i norsk gjendikting fra polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert til Stalins slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene.
• Man kan saktens spørre: dikt skrevet av fanger i Stalins GULagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.
• Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død. Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker i leirene.
• 
  Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer, og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som naturlig nok preger både form og innhold i diktene. 
  

Sibirsk engel

Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,

du var fange i en mørk krok i krøttervognen.

På din mors fang sammen med far og bror

var du på reise til iskuldens land.

Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt

trøstende ord etter Guds vilje

der du gjennom de kaukasiske fjellene

sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.

Der fantes bare et skrøpelig treskur

som kulden trengte inn i fra alle kanter.

Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,

bare sorg og sult hilste deg velkommen.

Den skjebnen var lagt til rette for deg

av den store allfader Stalin.

Han røvet mer enn ett liv

og ble hyllet for det i Russland.

Her hvor du nå sover så rolig

drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad

på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente.»

Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.

lja

*

Testamentet

mitt ønske er å bli gravlagt

på et sted i den sibirske taigaen

med NKVD-seremonien

gravferdsbilen skal være en krøttervogn

og bårekransen –

piggtråd i et lite vindu

kastet ned i en grop i skogen –

en grav formet av grantreets røtter –

vil jeg hvile med bestefar

Bruno

• • Utgivelsesdato: 10.08.2020

  • ISBN 978-82-92922-67-5

  • Språk: Bokmål

  • Innbinding: Innbundet

  • Sidetall:80

  • e-bok: ISBN 978-82-92922-63-7

   

• 
  
• 
  

I diktet har du fått eit evig liv | dikt

Hans Johan Sagrusten

349,00 kr

Hans Johan Sagrusten  | gjendiktingar
I DIKTET HAR DU FÅTT EIT EVIG LIV  | Å stride mot undergangen med ord

Å dikte er ein strid på liv og død, og det diktaren kjempar mot, er sin eigen undergang. Livet er forgjengeleg, og det gjeld å halde fast på det vakre, det opphavlege og reine.

Poesi av William Shakespeare, Dylan Thomas, R.S. Thomas og Georg Mackay Brown

Innkjøpt av Norsk Kulturfond (Kulturrådet)

Diktarane i denne samlinga kjempar mot undergangen på kvar sin måte. Dei er fire diktarar frå dei britiske øyane, frå England, Skottland og Wales, med kvar si særeigne stemme og biletverd.

Om Hans Johan Sagrustens tidlegare samling med R.S. Thomas’ poesi:  Ein stad mellom tru og tvil. (Innkjøpt av Norsk Kulturfond): 
«gnistrende vakre gjendiktninger»
Jan Erik Rekdal, SEGL

• Bokinfo
• Detaljer
• Anmeldelser
• Om forfatteren

• William Shakespeare (1564-1616) held i sine sonettar fast på biletet av sin kjære. Kven denne kjære er, veit vi ikkje. Men dei fire hundre år gamle dikta står som lysande freistnader på å halde dette biletet fast i rim og rytme.
  

• For Dylan Thomas (1914-1953) er det diktarens eige sinn, i møte med det forgjengelege livet og den trugande døden, som får sitt uttrykk i dikt. Vi kan nesten kjenne den glødande intensiteten i striden, der Thomas kjempar over skrivebordet, medan haugen av samankrølla ark blir større og større på golvet.
  

• For Ronald Stuart Thomas (1913-2000) er det sjølve det menneskelege som er truga av undergang i møte med den moderne verda. Thomas nærer djup forakt for alt det moderne, som han omtalar som maskina. Stilt overfor maskina, freistar han trassig å halde fast på det ekte og opphavlege.
  

• Det er Orknøyane som er George Mackay Brown (1921-1996) sin arena. Bileta hans er så reine at berre det vesentlege står att, og lesaren kan stige inn i dei med sine eigne assosiasjonar.

• 
  

• • Utgivelsesdato: 12. februar 2024

  • ISBN 978-82-92922-94-1

  • Språk: Nynorsk

  • Innbinding: Innbundet

  • Sidetall: 96

  
  

• «Både fyrste og andre verset minner om stormeisteren [Shakespeare] sjølv» … Tolkingane vekkjer appetitten på meir av poesien til George Mackay Brown.»
  Kjetil Berthelsen, Dag og Tid

• Hans Johan Sagrusten (f. 1970) er poet og er ansatt i Det norske bibelselskap, tidligere som bibeloversetter. Hans tre egne diktsamlinger er alle innkjøpt av Norsk Kulturråd. Det samme ble hans gjendiktning av R.S. Thomas: «Ein stad mellom tru og tvil» som kom i 2013