kortprosa

«Slow-bok». Med korte tekster (vi kaller det «mikroessays») arbeider forfatteren seg inn mot livets egentligheter, forbi tankenes plager og relasjonenes knapt tilgjengelige goder.

Forfatterens credo: «Jeg føler hvordan hjertet banker under hånda mi. Når jeg legger hånda på hodet, kjenner jeg ingenting».

"Ka e' heimbygd?" Spørsmålet fikk forfatteren for noen år siden av sin sønn, som i hele sin oppvekst hadde flyttet rundt etter prest og prestekones skiftende bosted. Med et knippe fortellinger med en lun og selvreflekterende penn speiles minner fra forfatterens egen oppvekst. Grønneviks fortellinger får gjenklang i leserens egne minner, om basar, kor og originaler i to sko er en del av ens egen bakgrunn. Forfatterens personlige tanker og bygdas kollektive identitet blir skildret i en god og salig blanding. Fornøyelig!

Også utgitt som lydbok

"Ka e' heimbygd?" Spørsmålet fikk forfatteren for noen år siden av sin sønn, som i hele sin oppvekst hadde flyttet rundt etter prest og prestekones skiftende bosted. Med et knippe fortellinger med en lun og selvreflekterende penn speiles minner fra forfatterens egen oppvekst. Grønneviks fortellinger får gjenklang i leserens egne minner, om basar, kor og originaler i to sko er en del av ens egen bakgrunn. Forfatterens personlige tanker og bygdas kollektive identitet blir skildret i en god og salig blanding. Fornøyelig!

Også utgitt som bok

Gjennom en rekke satiriske tekster får både katolske og protestantiske, så vel som ortodokse og karismatiske kretser, testet sine særegne trekk mot forfatterens skarpe blikk og muntre penn. Selvutnevnte profeter, fremadstormende evangelister og trosbevegelsen sine mange fikse ideer blir brakt til treskeplassen. Ringside kan leseren lett få kirkekaffen i vrangstrupen i møte med forfatterens egne tanker om menneskelige laster, klosterbevegelse, moderne korstog og eksorsisme.

Erfaringer fra egen trosvandring gir forfatteren troverdighet og tekstene tyngde, og han skriver sjeldne friskt og humørfylt. Kombinasjonen gjør denne boka til et artig – og viktig – innspill i dagens kirkedebatt der «økumenikken har brote laus».