Torgeir Bygstad
Sannhet for enhver pris | Simone Weils politiske filosofi
Tilbudsprisen er kun i forlagets nettbutikk!
Utvalg, oversettelse og kommentarer ved Torgeir Bygstad
Utgivelsen er støttet av Det faglitterære fond og Fritt Ord
«Påska har jeg tilbrakt i samvær med den franske filosofen Simone Weil (1939–1943), slik Torgeir Bygstad presenterer henne i boka «Sannhet for enhver pris» (Efrem). Hun er en særegen og klok tenker man umiddelbart får tillit til. En allsidig, sosialt engasjert, erfaringsnær, ja, nærmest pragmatisk sosialfilosof.»
Bjørgulv Braanen, Klassekampen (I redaksjonell kommentar)
«Sannhet for enhver pris fortjener flere lesere enn den sannsynligvis vil få. Men for den som gir seg i kast med teksten, er det næring å hente for sjelen.»
Forfatter Maria Kjos Fonn i St. Olav Tidsskrift
Les Georg Fredrik Rieber-Mohns parafrase over Simone Weil: Gåten mennesket
«Det synes meg i alle tilfeller umulig å forestille seg en renessanse for Europa som ikke tar i betraktning de krav som Simone Weil har definert i Behovet for røtter» / «Den eneste store ånd i vår tid» Nobelprisvinner Albert Camus
Redaksjonell omtale:
«En viktig bok, velskrevet og intelligent.»
Nils Heyerdahl, idéhistoriker og mangeårig sjef for Dokumentar-redaksjonen og Radioteatret, NRK
Fra forfatterens forord: «Den dypeste nerven i Weils tenkning, som kanskje gjør henne mer aktuell enn noensinne, er den utrettelige kampen for sannheten og den frie tanke. La probité intellectuelle – intellektuell redelighet – er den viktigste dyden i hennes filosofiske univers …»
Fra forfatterens forord
For et par år siden satt jeg i et lite bibliotek og stirret på en vegg av bøker. På en av bokryggene fikk jeg øye på et fotografi av en ung kvinne. Ansiktet hennes utstrålte en intelligens og godhet som vakte en slags tillit i meg, alt ved første blikk. Under fotografiet stod det: SIMONE WEIL Oeuvres. Jeg kom tilbake til det lille biblioteket flere ganger, og hver gang møtte jeg øynene til den unge kvinnen oppe på bokhyllen. Til slutt lånte jeg boken og tok den med hjem.
Det tykke verket på over tusen sider var en antologi med flere av Simone Weils viktigste tekster, utgitt på det franske forlaget Gallimard i 1999. Da jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne, bladde jeg frem til den tittelen som umiddelbart fenget meg mest og begynte å lese. Det var en overveldende opplevelse. Følelsen som grep meg under lesningen har antageligvis en affinitet til de første heldige gullgraverne i Klondike på slutten av 1800-tallet. Jeg hadde følelsen av å ha kommet over en skatt, men i motsetning til de gamle skattejegerne fikk jeg trang til å dele den med andre.
Den dypeste nerven i Weils tenkning, som kanskje gjør henne mer aktuell enn noensinne, er den utrettelige kampen for sannheten og den frie tanke. La probité intellectuelle – intellektuell redelighet – er den viktigste dyden i hennes filosofiske univers, og hun er meget oppmerksom på alt som truer vår evne til fri og sann refleksjon. For sannhet og tankefrihet er ikke bare fine verdier. Ifølge Weil er de to av sjelens livsnødvendige behov. Menneskets indre liv trenger sannhet og tankefrihet likesom organismen trenger mat og vann. Men sannheten, sier Weil, blir stadig vekk fordreid av ensidige forklaringer eller regelrett propaganda, og den frie tanken blir manipulert av kollektive lidenskaper og ideologisk press. Noe av det mest berikende med Weils tekster er at vi rustes til å avsløre og stå imot slike mekanismer, både i samfunnet rundt oss og dypt i oss selv.
Innhold
Forord s 9
I Simone Weil. En biografisk skisse s 13
II Politikk og poesi s 29
III Hva er rettferdighet? s 35
IV Forpliktelsen overfor medmennesket s 41
V Prøvesteiner på en sunn politikk s 49
VI Rettferdighetens oversanselige kilde s 67
VII Religion og filosofi i skolen s 75
VIII Erfaringer fra den spanske borgerkrigen s 83
IX Demokrati og politiske partier s 91
X Vårt behov for røtter s 107
XI Sunn og usunn patriotisme s 117
XII Frihet, likhet og kolonialisme s 137
XIII Kampen for et verdig arbeidsliv s 157
XIV Rekapitulasjon. Menneskelighetens politikk s 177
Merknad om utdragene fra Weils Behovet for røtter s 183