Lyrikk
I diktet har du fått eit evig liv | dikt
349,00 kr
Hans Johan Sagrusten | gjendiktingar
I DIKTET HAR DU FÅTT EIT EVIG LIV | Å stride mot undergangen med ord
Å dikte er ein strid på liv og død, og det diktaren kjempar mot, er sin eigen undergang. Livet er forgjengeleg, og det gjeld å halde fast på det vakre, det opphavlege og reine.
Poesi av William Shakespeare, Dylan Thomas, R.S. Thomas og Georg Mackay Brown
Innkjøpt av Norsk Kulturfond (Kulturrådet)
Diktarane i denne samlinga kjempar mot undergangen på kvar sin måte. Dei er fire diktarar frå dei britiske øyane, frå England, Skottland og Wales, med kvar si særeigne stemme og biletverd.
Om Hans Johan Sagrustens tidlegare samling med R.S. Thomas’ poesi: Ein stad mellom tru og tvil. (Innkjøpt av Norsk Kulturfond):
«gnistrende vakre gjendiktninger»
Jan Erik Rekdal, SEGL
-
William Shakespeare (1564-1616) held i sine sonettar fast på biletet av sin kjære. Kven denne kjære er, veit vi ikkje. Men dei fire hundre år gamle dikta står som lysande freistnader på å halde dette biletet fast i rim og rytme.
-
For Dylan Thomas (1914-1953) er det diktarens eige sinn, i møte med det forgjengelege livet og den trugande døden, som får sitt uttrykk i dikt. Vi kan nesten kjenne den glødande intensiteten i striden, der Thomas kjempar over skrivebordet, medan haugen av samankrølla ark blir større og større på golvet.
-
For Ronald Stuart Thomas (1913-2000) er det sjølve det menneskelege som er truga av undergang i møte med den moderne verda. Thomas nærer djup forakt for alt det moderne, som han omtalar som maskina. Stilt overfor maskina, freistar han trassig å halde fast på det ekte og opphavlege.
-
Det er Orknøyane som er George Mackay Brown (1921-1996) sin arena. Bileta hans er så reine at berre det vesentlege står att, og lesaren kan stige inn i dei med sine eigne assosiasjonar.
-
Hvite krematorier | dikt
99,00 kr 269,00 kr
Danuta Palinska & Jostein Sæbøe
HVITE KREMATORIER | Dikt fra Stalins GULagleirer
«Desse dikta overskrid estetiske vurderingar av litterær kvalitet, dei er nakne ord i ein iskald vind.»
Knut Ødegård, Vårt Land
Ødegård skriver også:
«Det forunderlege er at i denne svartaste lidings natt er det ikkje hat, ikkje sjølvmedynk, ikkje vonløyse eller forbanning ein høyrer, men omsut for borna, lengsel etter heimlandet og ikkje minst: ei gudstru som ikkje vaklar. Dei vender seg til jomfru Maria, dei diktar litani, dei lagar seg rosenkransar og bed i staden for å forbanna.»
*
«Det er både vondt og fascinerande å lesa.»
Johannes Kleppa, Dagen
Kleppa skriver også:
«Det er sterkt å lesa desse dikta, av to grunnar. For det første er det utruleg at folk maktar forma sine opplevingar, lidingar og tankar i lyrikk på denne måten. Det er formfullendte dikt, og framifrå lyrikk. For det andre er det sterkt å lesa om den lidinga dei var gjennom, om lengsler og kjærleik – og ikkje minst om born si liding. Gjennom mange av dikta kjem ei tydeleg gudstru til uttrykk, og vi ser kva ropet til Gud har å seia i desperasjonen.»
En samling dikt som gjør varig inntrykk!
Gjendiktninger fra polsk
Også utgitt som e-bok som kan kjøpes i bokhandelen.
-
Dikt fra GULag? Galgenhumoristisk spøk?
Utgivelsen er en samling dikt i norsk gjendikting fra polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert til Stalins slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene. - Man kan saktens spørre: dikt skrevet av fanger i Stalins GULagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.
- Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død. Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker i leirene.
-
Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer, og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som naturlig nok preger både form og innhold i diktene.
Sibirsk engel
Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,
du var fange i en mørk krok i krøttervognen.
På din mors fang sammen med far og bror
var du på reise til iskuldens land.
Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt
trøstende ord etter Guds vilje
der du gjennom de kaukasiske fjellene
sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.
Der fantes bare et skrøpelig treskur
som kulden trengte inn i fra alle kanter.
Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,
bare sorg og sult hilste deg velkommen.
Den skjebnen var lagt til rette for deg
av den store allfader Stalin.
Han røvet mer enn ett liv
og ble hyllet for det i Russland.
Her hvor du nå sover så rolig
drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad
på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente.»
Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.
lja
*
Testamentet
mitt ønske er å bli gravlagt
på et sted i den sibirske taigaen
med NKVD-seremonien
gravferdsbilen skal være en krøttervogn
og bårekransen –
piggtråd i et lite vindu
kastet ned i en grop i skogen –
en grav formet av grantreets røtter –
vil jeg hvile med bestefar
Bruno
Følg
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta info om nye utgivelser og gode tilbud.
© 2024 Efrem forlag.
Organisasjonsnummer: NO 919 574 089 MVA
Drevet av Shopify
