Hvite krematorier | dikt



Danuta Palinska & Jostein Sæbøe 
HVITE KREMATORIER | Dikt fra Stalins GULagleirer

«Desse dikta overskrid estetiske vurderingar av litterær kvalitet, dei er nakne ord i ein iskald vind.»
Knut Ødegård, Vårt Land

Ødegård skriver også:
«Det forunderlege er at i denne svartaste lidings natt er det ikkje hat, ikkje sjølvmedynk, ikkje vonløyse eller forbanning ein høyrer, men omsut for borna, lengsel etter heimlandet og ikkje minst: ei gudstru som ikkje vaklar. Dei vender seg til jomfru Maria, dei diktar litani, dei lagar seg rosenkransar og bed i staden for å forbanna.»

*

«Det er både vondt og fascinerande å lesa.»
Johannes Kleppa, Dagen

Kleppa skriver også:
«Det er sterkt å lesa desse dikta, av to grunnar. For det første er det utruleg at folk maktar forma sine opplevingar, lidingar og tankar i lyrikk på denne måten. Det er formfullendte dikt, og framifrå lyrikk. For det andre er det sterkt å lesa om den lidinga dei var gjennom, om lengsler og kjærleik – og ikkje minst om born si liding. Gjennom mange av dikta kjem ei tydeleg gudstru til uttrykk, og vi ser kva ropet til Gud har å seia i desperasjonen.»

En samling dikt som gjør varig inntrykk!

Gjendiktninger fra polsk

Også utgitt som e-bok som kan kjøpes i bokhandelen. 

 

    • Dikt fra GULag? Galgenhumoristisk spøk?

      Utgivelsen er en samling dikt i norsk gjendikting fra polsk, dikt skrevet av og om polakker som var blitt deportert til Stalins slaveleirer i ulike områder i Sibir. Leirsystemet er kjent under fellesbetegnelsen GULag, og deportasjonen av polske statsborgere skjedde for det meste i første del av 1940-årene.
    • Man kan saktens spørre: dikt skrevet av fanger i Stalins GULagleirer? Selve tanken kan virke som en galgenhumoristisk spøk, for hvordan kan landsforviste mennesker som lever under ekstrem lidelse og umenneskelige kår, finne anledning og overskudd til å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt? Like fullt er det et faktum at flere av fangene i det sibirske isødet har etterlatt seg dikt som enten ble skrevet under selve oppholdet i leirene eller i ettertidens tilbakeskuende og traumatiske perspektiv.
    • Naturlig nok er dette tekster med et helt spesielt preg og en felles tematikk, grunngitt i en felles skjebne, skapt i grenseområdet mellom undergang og overlevelse, mellom liv og død. Kan hende ble det å skrive dikt for noen av fangene en desperat måte å klamre seg til livet på, en måte å gi en uendelig sorg og bunnløs fortvilelse materie og fasong ved å feste det til skrift, til språket. For ettertiden er diktene også en viktig dokumentasjon når det gjelder livet, ikke minst følelseslivet, for enkeltmennesker i leirene.

    • Av en rekke forskjellige emner som diktene handler om, er det særlig tre som skiller seg ut. Det ene er dikt hvor barn opptrer, og hvor foreldrene ( i særlig grad mor) er vitne til at barnet lir en langsom sultedød eller omkommer av frost eller sykdom. Det andre emneområdet er det intense savnet av hjemlandet, et Polen som rundt andre verdenskrig ble en kasteball i krigsherrenes spill om landegrenser og tilhørighet. For det tredje må man også nevne det sterke innslaget av en urokkelig gudstro som gjennomsyrer de fleste diktene uavhengig av emneområde. I alle tilfellene handler det om uvanlig sterke emosjonelle tilstander som naturlig nok preger både form og innhold i diktene. 

 

 

Sibirsk engel

 

Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,

du var fange i en mørk krok i krøttervognen.

På din mors fang sammen med far og bror

var du på reise til iskuldens land.

 

Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt

trøstende ord etter Guds vilje

der du gjennom de kaukasiske fjellene

sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.

 

Der fantes bare et skrøpelig treskur

som kulden trengte inn i fra alle kanter.

Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,

bare sorg og sult hilste deg velkommen.

 

Den skjebnen var lagt til rette for deg

av den store allfader Stalin.

Han røvet mer enn ett liv

og ble hyllet for det i Russland.

 

Her hvor du nå sover så rolig

drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad

på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente.»

Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.

 

lja

 

*

 

Testamentet

 

mitt ønske er å bli gravlagt

på et sted i den sibirske taigaen

med NKVD-seremonien

 

gravferdsbilen skal være en krøttervogn

og bårekransen –

piggtråd i et lite vindu

 

kastet ned i en grop i skogen –

en grav formet av grantreets røtter –

vil jeg hvile med bestefar

 

Bruno

Customer Reviews

Based on 1 review Write a review

Relaterte utgivelser


Motta vårt nyhetsbrev!

Følg mednyheter og gode tilbud fra Efrem forlag.