Danuta Palinska & Jostein Sæbøe
HVITE KREMATORIER | Dikt fra Stalins GULagleirer
«Desse dikta overskrid estetiske vurderingar av litterær kvalitet, dei er nakne ord i ein iskald vind.»
Knut Ødegård, Vårt Land
Ødegård skriver også:
«Det forunderlege er at i denne svartaste lidings natt er det ikkje hat, ikkje sjølvmedynk, ikkje vonløyse eller forbanning ein høyrer, men omsut for borna, lengsel etter heimlandet og ikkje minst: ei gudstru som ikkje vaklar. Dei vender seg til jomfru Maria, dei diktar litani, dei lagar seg rosenkransar og bed i staden for å forbanna.»
*
«Det er både vondt og fascinerande å lesa.»
Johannes Kleppa, Dagen
Kleppa skriver også:
«Det er sterkt å lesa desse dikta, av to grunnar. For det første er det utruleg at folk maktar forma sine opplevingar, lidingar og tankar i lyrikk på denne måten. Det er formfullendte dikt, og framifrå lyrikk. For det andre er det sterkt å lesa om den lidinga dei var gjennom, om lengsler og kjærleik – og ikkje minst om born si liding. Gjennom mange av dikta kjem ei tydeleg gudstru til uttrykk, og vi ser kva ropet til Gud har å seia i desperasjonen.»
En samling dikt som gjør varig inntrykk!
Gjendiktninger fra polsk
Også utgitt som e-bok som kan kjøpes i bokhandelen.
Sibirsk engel
Jeg så deg på en reise da du var tre år gammel,
du var fange i en mørk krok i krøttervognen.
På din mors fang sammen med far og bror
var du på reise til iskuldens land.
Over skulderen din hvisket jeg i øret ditt
trøstende ord etter Guds vilje
der du gjennom de kaukasiske fjellene
sakte nærmet deg de sibirske snøviddene.
Der fantes bare et skrøpelig treskur
som kulden trengte inn i fra alle kanter.
Det fantes ingen ovn, ingen skål eller kopp,
bare sorg og sult hilste deg velkommen.
Den skjebnen var lagt til rette for deg
av den store allfader Stalin.
Han røvet mer enn ett liv
og ble hyllet for det i Russland.
Her hvor du nå sover så rolig
drysser jeg snøflak istedenfor rosenblad
på graven din og skriver «her ligger ei lita polsk jente.»
Og jeg tar farvel med deg – din skytsengel.
lja
*
Testamentet
mitt ønske er å bli gravlagt
på et sted i den sibirske taigaen
med NKVD-seremonien
gravferdsbilen skal være en krøttervogn
og bårekransen –
piggtråd i et lite vindu
kastet ned i en grop i skogen –
en grav formet av grantreets røtter –
vil jeg hvile med bestefar
Bruno