Silvio Pellico
MINE FENGSLER | ‘Skjønnlitterær’ selvbiografi
Fra forordet til Kjell Arild Pollestad: «… og jeg husker at da jeg lukket boken, satt jeg igjen med den tanken at det er ingen liten ting å være menneske på jorden. En slik tanke har til alle tider vært en av litteraturens vakreste bivirkninger.»
Silvio Pellicos Mine Fengsler er en av Italias store klassiskere. Selvbiografien har et tydelig skjønnlitterært, episk preg. Berømt dog for den historiske konteksten og forfatterens eksistensielle refleksjoner. Torgeir Bygstad, som har oversatt boken til norsk (fra italiensk), beskriver den slik:
«… og jeg kan røpe: Mine fengsler blir bare bedre og bedre jo lenger ut man kommer. Oppholdet i Venezia er utrolig, og årene i Spielbergfengselet er dypt gripende. Her er portretter av mennesker og skjebner, samt åndelig visdom, som rører meg til tårer.»
«I den berømte boken Le mie prigioni (1832) skildrer han [Pellico] sine lidelser i østerriksk fangenskap.» Store norske leksikon
Utgitt 2. januar 2024.
Den historiske konteksten er Italias samling, en av de viktigste begivenhetene i europeisk historie på 1800-tallet. De nord-italienske områdene Lombardia og Veneto hadde Østerrike innlemmet i sitt imperium, og landet motarbeidet frihetsbestrebelsene med alle midler.
Silvio Pellico, da redaktør for det liberale tidsskriftet Il Conciliatore ble arrestert i Milano den 13. oktober 1820, uten å ha begått noen annen forbrytelse enn å arbeide for et fritt og selvstendig Italia. I 1822 ble han dømt til døden i Venezia, men etter keiserlig benådning ble dødsdommen omgjort til femten års carcere duro - «hardt fengsel» – senere forkortet til ti år.
Det meste av straffen sonet Pellico i fortet Spielberg i Mähren, som den gang tilhørte det østerrikske keiserdømmet og som i dag er en del av republikken Tsjekkia.