Klassiker | Anonym forfatter
«DEN TYSKE TEOLOGI» | En perle fra 1300-tallets kristne mystikk
Theologia Deutsch eller Theologia Germanica var den første boka Martin Luther fikk utgitt; bokas forfatter var dog ikke han, men en anonym forfatter fra 1300-tallet. Det er den kristne mystikken som utlegges, noe som også i lutherske kretser var og forble omdiskutert. Luther ga boken navnet «Den tyske teologi» som en kontrast til den rådende akademiske teologi. Han avslutter sitt forord i boken slik:
«Jeg takker Gud for at jeg virkelig kan høre og finne min Gud i det tyske tungemål, mens jeg og de andre med meg tidligere ikke har funnet ham hverken på latin, gresk eller hebraisk. Gud gi at denne lille boken blir mer kjent. Da vil vi finne at de tyske teologene uten tvil er de beste teologene. Amen.»
Foruten Luthers eget forord har boken en innledning ved professor Knut Alfsvåg som også har oversatt klassikeren. Joachim Grün, leder av Peterstiftelsen og blant nestorene i norsk retreatbevegelse, har skrevet et fyldig etterord der boken settes inn i retreat-tematikken. Sentralt her er ‘det organiske’ livet i Kristus: Kristusmystikken.
Retreat er en fordypningsform som har fått ny aktualitet i protestantismen i nyere tid, mye takket Edin Løvaas (fra den gang Misjonsforbundet, i dag Misjonskirken) som på 50-tallet oppdaget Ignatius av Loyolas åndelige øvelser, beskrivende nok en av de fremtredende katolske stemmene i 1500-tallets motreformasjon.
Den tyske teologi på norsk er slik ikke bare en god bok, men en økumenisk brobygger.
Mange har siden tatt del i Luthers begeistring, så skriftet er blitt utgitt mange ganger og på mange språk. Bokens budskap er at virkeligheten er Guds virkelighet og at vi bare oppfatter den rett om vi ser den slik. Derfor må egoisme og en selvsentrert livsholdning bekjempes. Dette leder imidlertid ikke til virkelighetsflukt, men til kjærlighetens tjeneste. Et mottagende liv i vår tid er en bevegelse henimot enhet over konfesjonsgrenser. I kampen for å realisere dette er Jesus vårt forbilde.
Oversettelsen er gjort av Knut Alfsvåg, som er professor i teologi ved VID vitenskapelige høyskole i Stavanger. I et etterord reflekterer Joachim Grün, som har arbeidet med retreater og åndelig veiledning i mange år, over bokens betydning for Kristusmystikken og hvordan vi kan utfordres av den.